Vårt forhold til Jesus

Av H. E. Wisløff

«De som intet har og dog eier alt.» 2 Kor. 6,10.

Det er de kristnes kår på jorden apostelen skildrer i disse korte ordene.

De fleste av oss er visst mer kjent i den første delen av dette ordet enn i den andre. Vi vet mer om hva det vil si intet å ha, enn å eie alt. Vi stirrer oss blind på det vi mangler, og ser ikke den rikdom vi har i Gud.

Vi er Gud like nær når vi ligger for hans ansikt og forteller ham om vår fattigdom, som når vi med en følbar glede jubler over hva vi eier i troen på vår store Gud. Vi er like meget Guds barn når vi klager vår nød som når vi priser Herren. Vårt barneforhold hos Gud forandres ikke om vi går blottet for følelser og stemningsbetont glede.

Det er vårt forhold til Jesus som er det avgjørende. I ham eier vi dog alt. Alle dem som tok imot ham, ga han rett til å bli Guds barn. Det står ikke et ord om at vi skal føle noe eller være noe eller kunne noe.

Hos Jesus hviler den som intet har, og takker Gud fordi han får eie alt i Jesus, sin Frelser. Så vil vi slutte med å klage og begynne som bedrøvede alltid å være glade.