«Om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang,» Salme 30, 6.
Nød, trengsel, håpløshet, sykdom, dødsangst, sorg og savn er alle menneskers lodd i jordlivets tåredal, i mer eller mindre grad, slik David ofte vitner om i sine salmer. Også Guds barn, som har funnet kilden til glede og trøst i Gud, som også David opplevde så rikelig i sitt liv, må nok ofte likevel utøse sin sorg og fortvilelse og smerte for Guds ansikt i usigelige bønner under tårer.
Det er blitt kveld, og belgmørk natt siger på inne i den prøvede sjels indre verden. Mange vil nok kjenne seg igjen i en slik situasjon. Da bør vi minnes Davids ord: «Om aftenen kommer gråt som gjest.» Ja, tenk: bare som en gjest! Ikke for å bo! Bare som en gjest over natten. Og det kommer jo en morgen etter natt. Mørket er for alltid beseiret av lyset!
Det var mørke over det store dyp den gangen jorden var øde og tom. Guds Ånd svevde over vannene – og Gud sa: Det bli lys! Og det ble lys. Gud, som er lyset, begynte sin dag med morgen og lys dag... men det ble aften og det ble morgen... første dag, sier Bibelen. Vi regner gjerne vår dag fra morgen til kveld, men natten hører også med til dagen eller døgnet. La oss lære å regne døgnets – livsdøgnets – timer slik Gud gjør det. Han som er livsens lys for oss til enhver tid, også når det mørkner for en stund. David sa det så riktig: «Om aftenen kommer gråt som gjest.» Ja, bare som en gjest!
Gud vender også natten, mørket og den nattlige gjesten til glede og velsignelse!
Hjemme hos noen venner så jeg en gang en vakker og vekkende veggskrift. Innrammet i gyllen ramme og på kullsvart bunn stod det skrevet med gylne bokstaver: «Gud har gitt oss natten for å vise oss stjernene.» Vår trengsels tårer i fortvilelsens natt bærer i seg bud om en gyllen morgen, som bryter fram til en ny dag. Slik har det vekslet mellom netter og dager for oss pilegrimsvandrere gjennom en ond verden.
Snart gryr den evige morgen! Da «løftes det tårvætte slør», som sangeren uttrykker det så vakkert! Da skal som aldri før høres frydesang som aldri mer skal forstumme, fordi det heller aldri mer skal være natt! Den aller siste tåre skal tørkes bort av Guds egen, kjærlige faderhånd.
Kommentarer
Legg inn en kommentar