«Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett likesom vi.» Joh. 17, 11.
Hvilket kaos, mørke og storm. Hvilke farer, fristelser og elendigheter rommer ikke denne verden! Dag for dag trekker nye sorte uværsskyer opp på den før så mørke horisont. Våbenklirr, forbannelse og uro stiger som en mektig illevarslende fanfare og brer seg utover hele menneskeheten. Sinnene forvirres, lovløsheten tiltar og satan triumferer over sin store makt. Et dystert og trist billede, men allikevel så altfor sant. Utsiktene til bedring er visst heller ikke store. Guds ord sier at det skal bli slike tider og meget verre enn de vi opplever. Verdens fremtid er kold og mørk!
Og tenk så: Midt i alt lyder dette herlige trøstefulle ord ned til en flokk pilegrimmer som stevner frem mot løftets herlige land: «Fader bevar dem i ditt navn». Det er vel intet under at sjelen hviler og sinnet faller til ro, midt i alt elende.
Kanskje undres du iblant hvordan det skal gå. Du synes bølgene blir så store, stormene så ville og mørket så tett – Men tenk, enda bærer de evige armene deg. Du bevares i Herrens navn. Det er noget uendelig trygt å være barn av Gud. Det er noget mer enn din tanke kan fatte. Husker du hvordan ditt lille barn den stormfulle uhyggelige natten, stille og fredfullt, trygg og sikker sovnet i favnen din? Og du som hviler i Mesterens sterke armer, si hva frykter vel du?
Kommentarer
Legg inn en kommentar