«Da trådte Elias fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.» 1. Kong. 18, 21.
Å halte til begge sider er de nøytrales ønskestilling. De vil ikke ta standpunkt, ikke svare ja eller nei, bare være tilhørere som ikke vil tilhøre Gud.
En misjonsprest fortalte at et sted i China hadde han de fleste tilhørerne med kroppen utenfor døren og bare hodet innenfor. Det var så herlig uforpliktende, sa han, og slik ønsket tilhørerne å ha det, så de kunne trekke seg dit de ville.
Herren sier ikke: Gi meg ditt hode! men han sier: Gi meg ditt hjerte! For Herren vil ha hele mennesket. Mellomstandpunkt er motstand mot Gud. Religiøs interesse er herlig uforpliktende tankelek med evighetssaken. Religiøs tankedebatt er behagelig ordkrig uten omkostning. Men Guds ord er ikke talt for at vi skal vurdere det og analysere det som vi kan gjøre med vanlige menneskeord. Guds ord vil vurdere og analysere oss. Og den som er villig til å komme helt under Guds ords påvirkning, skal nok bli både vurdert og analysert og gjennomlyst, men også stilt på valg.
Å høre uten å gjøre, å ville bevisst være midt imellom Gud og verden, å velge nøytralitet som livsholdning, er å velge verden og ulydigheten og gudfiendskap. Ordet åpner frelsens port, men det er vår sak om vi vil gå inn gjennom porten, om vi vil ta den strid som følger med å avlegge synden og vende om til Gud. Slik avgjør vi selv her om vi en gang skal stå utenfor eller være innenfor evighetens port.
Kommentarer
Legg inn en kommentar