«Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng. Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er deg forlatt.» Matt. 9, 2.
En liten pike spurte sin far om Jesus tilga oss syndene alltid når vi ba ham om det, og med en gang? Til det svarte faren ja. Da sa piken: «Vel, jeg kan ikke tro det. Jeg skulle tenke at han ville la oss kjenne oss bedrøvet to-tre dager først, og så ville la oss be ham mange ganger og be ham riktig pent før han tilga oss.»
Hvor mange tenker ikke akkurat slik når de er kommet i den stilling at de kjenner at de trenger tilgivelse? De tror nok forsåvidt at Jesus har tilgivelse og at han er villig til å tilgi, men de tror samtidig at de i hvert fall må vise så og så stor anger, bli mer fromme og flinkere til å be først. – Men Jesus forkynner en hel og full tilgivelse som er absolutt uforskyldt og ufortjent gave til uverdige.
Denne verkbrudne, som selv var ute av stand til å komme til Jesus, ble øyeblikkelig tilgitt da han ble båret til ham. Her ser vi illustrert hvordan Jesu tilgivelse er hel og full nåde, ikke spør etter vår verdighet, bedrøvelse eller noe som helst hos oss annet enn dette ene: at vi kommer til ham med vår synd. Selve det å komme slik, er bønn i seg selv. Jesus er mer villig til å tilgi enn vi er til å be om nåde.
Derfor – du som er motløs og engstelig og ikke tør tro nåden: vær frimodig! dine synder er sonet og er deg forlatt! Jesus vil si dette til deg personlig som han sa det til den syke mann. For Jesus gjør aldri forskjell.
Kommentarer
Legg inn en kommentar