«Vær tålmodig i alt som ydmyker deg.» Sir. 2, 4.
Dette er en frukt av håpet om salighet. Håpet om en evig glede må gjøre oss tålmodige i alle trengsler som dette liv fører med seg. Trengslene tar snart slutt. De er ikke evige. Gled deg over at du i Kristus er frelst fra den evige trengselen – og går mot en evig glede! Ja, så sant du er en kristen, skal du la ditt sinn kretse om dette!
Og her har du dessuten en formaning: Vær tålmodig i alt som ydmyker deg, volder deg møye og lidelse. En formaning viser oss vår plikt overfor Herren. For Herrens skyld sømmer det seg for oss å være tålmodige i alt som gjør oss bedrøvet – og det så meget mer som det er Gud Herren, vår himmelske Far, som lar enhver lidelse komme over oss. Hvis du tror det, da skal det legge en kraftig demper på din utålmodighet, så sant du er blant dem som elsker Gud.
Tror du Kristi egne ord: Endog hårene på deres hode er talte alle sammen? Tror du det når Jesus sier: Ikke et hår faller av deres hode uten at det er min himmelske Fars vilje? Tror du at endog all den lidelse som djevelen og andre mennesker tilføyer deg, er på det nøyeste tilmålt av Gud? Det lærer Skriften uttrykkelig. Se hvor nøyaktig Gud satte grensen for hvor langt Satan skulle få gå da han plaget Job. Og da araberne hadde drept Jobs tjenere, kaldeerne hadde tatt hans kameler og huset var falt ned over hans sønner, da så Job ene og alene Herren i alt dette – og sa: «Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet!»
Og da det onde menneske Simei forbannet David, som nettopp holdt på å flykte for sin sønn Absalon, sa den bedrøvede kongen til sin trofaste Abisai: Når han banner, så er det fordi Herren har sagt til ham: Bann David! Og hvem kan da si: Hvorfor gjorde du det? Det samme sier også Jeremias: Hvem talte så det skjedde uten at Herren bød det? Og så sier Herren selv: «Jeg er Herren som gjør lyset og skaper mørket, som gjør fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette.» Hvem skal vi da klage på og knurre mot i vår utålmodighet? Hvem er du som vil gå i rette med Gud? Har du gitt ham noe, slik at du skulle få det igjen? Er Herren for hard mot deg, hva har da du fortjent, hva har du da rett på? Om Herren vil gå i rette med oss, kan vi ikke svare ham ett til tusen! Om Herren ville gjøre med oss etter våre synder og gjengjelde oss etter våre misgjerninger, skulle vi med rette være på pinens sted og ikke få en dråpe vann! Vi bør også tenke og si som så: Utallige mennesker lider meget mer enn jeg. Hvorfor skal jeg ha så lite lidelse, når jeg bare har fortjent Guds vrede, og likevel får jeg håpe på en evig glede? Å, Gud forlat oss all vår utålmodighet! Gud forlat oss den, og hjelp oss til å være tålmodige i våre ydmykelser heretter!
Men ved siden av at vi ikke hadde noen rett til å klage, selv om Herren gjorde med oss etter våre synder, så kommer dertil at han aldri gjør med oss etter dem, fordi vi står i hans nåde ved troen på hans Sønn. Alt som vi må lide, er bare utslag av hans største trofasthet og omsorg.
Å, det skal komme en dag, da vi skal se hemmeligheten i alle Guds underlige tilskikkelser i et evig lys! Da skal vi se at i vår lidelses kalk fantes det ikke en dråpe mer enn det som var nødvendig for vårt evige og sanne vel! Da skal vi se at det bitreste vi har opplevd, var gitt oss for å oppdra oss til noe større, eller for å øke vår evige glede og herlighet!
Ja, hvem av oss våger å påstå: Herre, jeg skal nok komme til himmelen, selv om du ikke lar så meget bittert komme over meg; jeg skal nok døde mitt kjød likevel? Nei, ber vi også om at Herren selv må døde det hos oss, fordi vi kjenner vår store treghet, utroskap og avmakt overfor kjødet, så må vi også forstå at han må gjøre som han vil med oss.
Men hvordan kan han gjøre det uten å sende oss lidelser? Vi ber jo ofte at han skal bruke det som han ser er best, bare han må fullføre sitt verk i oss, vinne vårt hjerte, øke vår tro, vår bønn, vårt alvor, og helliggjøre hele vårt vesen. Men når Herren vil høre slike bønner, må han bruke mange bitre midler – og da klager vi og kvier oss, som om det var noe ondt vi opplevde, og tenker ikke på at vi selv har bedt ham om det. Kort sagt: Har vi en gang fått øye på hvordan Gud med vår lidelse fremmer sitt navns ære og vårt vel, hvordan han med korset kommer vår villige, men svake ånd til hjelp imot kjødet, ja, har vi fått se det, da skal vi ikke bare gjerne være tålmodige i våre ydmykelser, da skal vi også bli takknemlige for dem og si med Esekias: «Jeg vil alle mine levedager takke for det som bedrøver min sjel.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar