«Og jeg så midt imellom tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, liksom slaktet,» Åpenbaringen 5, 6.
Mens apostelen Johannes var på øya Patmos, var han bortrykket i ånden og fikk se inn i himmelen.
Han så Gud som satt på sin trone. Utstrålingen fra ham var liksom jaspis og sardersten.
Rundt tronen så han også de eldste som satt på sine troner, kledd i hvite klær med gullkroner på sine hoder. De fire livsvesener var også der.
I Guds høyre hånd så han en forseglet bokrull, som ingen ble funnet verdige til å åpne.
Johannes gråt sårt over den fastlåste situasjonen. En av de eldste kom da med et forløsende budskap. Gråt ikke! Se løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken.
I det øyeblikket Johannes løftet sitt blikk, så han ikke en løve, men et lam som stod for Guds trone. Situasjonen ble helt forandret. Tårer ble forvandlet til smil. Da Lammet tok boken, ble det utløst en mektig lovsang i himmelen. Til harpespill lød sangen om Lammet som ble slaktet og som med sitt blod kjøpte oss til Gud.
Du har her fått et lite glimt inn i det som Johannes så i himmelen. Om han bare hadde sett Guds trone, livsvesnene, de eldste og all prakten i himmelen, hadde stillingen vært like håpløs. Men han fikk til slutt se Lammet som var midtpunktet i det hele. Jesus var det slaktede Lam som med sitt eget blod gikk inn i selve himmelen og fant en evig forløsning.
Hva ser du? Ser du bare alle vanskelighetene, eller har du fått øye på Lammet, han som også i dag har løsningen på dine problemer? Han bar all verdens synd, også din.
Den store skare som en dag skal toge inn i den himmelske stad og stå for Guds trone, er de som har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.
Kommentarer
Legg inn en kommentar