«Og de bar små barn til Jesus forat Han skulle røre ved dem, men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det ble Han vred og sa til dem: La små barn komme til meg, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.»
Mark. 10, 13–14.
I ordet her korrigerer Jesus disiplene. Han gir dem her en lekse. Jesus tar seg selv av de små og velsigner dem. Her trengte også disiplene å lære av Jesus. Dessverre er det vel slik også i kristne land at barn blir hindret i å komme til Jesus. De får ikke høre om Jesus, og de får ikke se en kristens fars og mors eksempel. Synd og likegyldighet hindrer så mange barn her.
Luther sier: Se til at du fremfor alt lar dine barn bli opplært i åndelige ting – at du først og fremst oppdrar dem for Gud og deretter for verdslig bedrift. Tenk ikke at du i dette stykket kan handle etter egen smak og godtykke. Men betenk at Gud har gitt strenge bud og befalinger, og at du skal stå til regnskap i denne sak.
Da må vi lære barna å gå veien til Guds hus. Der får de næring for det liv som ble plantet ved dåpen. Der får de vokse og modnes til det liv Gud har bestemt oss til – det evige liv.
Våre fedre var kanskje flinkere å gå i Herrens hus enn vi er idag. Denne arven skulle vi ta opp – ikke minst i en tid som denne. Ansvaret her for de døpte barn hviler først og fremst på foreldre og faddere. Det er et alvorlig ord dette: Hindre dem ikke! For Guds rike hører sådanne til.
Kommentarer
Legg inn en kommentar