«Hvem har jeg ellers i himmelen?» Salm. 73, 25.
Skal vi søke etter å få svar på dette spørsmål? Skal vi nevne noen av våre himmelske rikdommer?
Kjære kristen, du har en far i himmelen. En far, som har et forrådskammer som aldri tømmes, og som har en fars sinnelag mot deg. Har du selv barn, så vet du litt om hva det vil si å være far. Barna dine er da det beste du eier – når det går dem godt, så er du glad – går det dem ille, så er det din store smerte.
Skulle du kanskje være bedre enn Gud. Akk, han sammenligner seg nok med en far, men sammenligningen slår likevel ikke til, fordi ingen, ikke engang den beste av fedre, har slikt sinnelag for sine barn som Herren har for sine. «Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn? Ja, om hun kan, så kan jeg likevel ikke glemme deg». Slik er Gud. Ikke den mest trofaste far, ikke den ømmeste mor er som han. Og han blir aldri trett i sin omsorg.
Og vår far i himmelen har også en ubegrenset makt. Ofte er det så at vi – om vi enn har hjertelaget – likevel mangler evnen til å hjelpe, men slik er det ikke med Gud. Aldri er han uten råd, aldri uten utvei.
Når det går smått her nede på jorden, å kjære kristen, løft da ditt trette hjerte mot himmelen, og husk du har en far der. Han glemmer ikke sine farsplikter. Gå bare til ham med barnets enfold, og legg all din nød på ham. For han har omsorg for deg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar