«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.» Rom 1, 16
Hvorfor understreker Paulus så sterkt at han ikke skammer seg over evangeliet? Evangeliet er jo budskapet om Jesus Kristus, Guds Sønn – skulle det være noe å skamme seg over?
Nei, så visst ikke. Likevel er det et faktum at de fleste skammer seg ved dette budskapet. Det skal mye til før et menneske tar skrittet og bekjenner seg som en kristen.
Det er desto merkeligere, fordi de forskjellige religioners tilhengere ikke pleier å skamme seg over sin gudsdyrkelse. Kristendommen er den eneste religion hvis tilhengere fristes til å skamme seg ved en åpen bekjennelse.
Hva kan grunnen være til dette?
Alminnelig religiøs interesse er det ingen skam å vedkjenne seg. Tvert om, folk synes det vitner om våkenhet og personlig engasjement når de hører at en ung gutt eller jente leser forskjellige slags religiøse skrifter og interesserer seg for denne eller hin retning –. Sånt er bare kledelig, om det da ikke overdrives.
Men la en slik ung gutt eller jente stå frem og bekjenne at han eller hun nå er blitt omvendt til troen på Jesus, da får pipen en annen lyd. Og når et menneske står frem og sier at det har funnet Jesus og er blitt frelst ved troen på ham og hans kors, ja, da synes de fleste at det går for vidt.
Ordet om korset sier at alle mennesker er fortapte syndere, som ikke kan bli frelst ved noen moralske anstrengelser eller religiøse øvelser. Det fantes ingen annen vei til redning for menneskene enn Guds Sønns stedfortredende død på korset. Derfor må hvert enkelt menneske omvende seg og tro på Jesus.
Dette er korsets anstøt.
Lykkelig er den som har fått fotfeste i Ordet om Jesus, slik at han nå kan si: Jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.
Kommentarer
Legg inn en kommentar