På vei til Guds bolig

Av Odd Gunnar Bordevik

«Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste, du leder dem ved din kraft til din hellige bolig,» 

2. Mosebok 15, 13.

Det var Moses og Israels barn som sang dette til Herrens ære, fordi folket hadde erfart Guds godhet idet han fridde dem ut fra trellelivet i Egypt.

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss. Den er ny hver morgen.

Den blinde Bartimeus ropte: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Og det står så fint at Jesus stod stille for hans skyld, og Bartimeus fikk i sannhet oppleve Guds miskunnhet til frelse og helbredelse. Det er ikke forbi med Guds miskunnhet ennå. Han er den samme i dag for oss alle, slik han var for Israels barn og Bartimeus.

Gud leder oss også med sin kraft. Peter sier at det er ved Guds makt vi holdes oppe ved troen. Gud kjente vår svakhet, og derfor sendte han talsmannen Den Hellige Ånd til vår hjelp. Ved frelsen og forløsningen i Jesu blod holder Gud oss oppe ved Den Hellige Ånds kraft. Denne kilde står alltid til vår disposisjon, kilden med det levende vann.

Det at Gud har lovt å bo sammen med oss en dag, har gledet meg storlig. Her i verden går vi stadig i prøvelser og kamper og er fremmede og utlendinger. Men når sabbatshelgen, som Bibelen taler om, blir en realitet, er alt fullkomment. Da skal vår hvile være hos vår Gud i all evighet.

Den agnostiske vitenskapsmannen Herbert Spencer ble en gang spurt om hva som skulle til for å lage en himmel på jorden. Han svarte: «Ingen sykdom, ingen sorg, ingen død.» Er det ikke underfullt at en slik bolig er det Gud har lovt oss, og den skal han også lede oss til. Han som begynte den gode gjerning i oss, skal også fullføre den, sa Paulus. Ved Guds miskunnhet og kraft skal vi snart være i denne Guds hellige bolig som Moses og Israels barn sang om.