«Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer.» Ap. Gj. 2, 17.
I motsetning til uåndelige mennesker som bare er opptatt med å se inn i seg selv, nære sitt eget store Jeg og søke sitt eget, kjennetegnes det åndelige menneske på at det har utsyn. Den åndelige sans har syn for Guds rike. Gud vil omskape mennesket til ikke lenger å speile seg selv i andre mennesker, men til å se andre mennesker som muligheter for Guds rike. Herren forvandler ved sin Ånd slik, at «alle dine speil blir til vinduer».
Spurgeon ligner en teolog eller taler som ikke er i nåden, med en blind mann som er utnevnt til professor i optikk og holder forelesninger om lys og synsevne, som forklarer for andre de fine sjatteringer og de sarte overganger i prismets farger, mens han selv ingenting ser, men er i tett mørke.
Guds nådes Ånd gir oss ikke bare innblikk i Ordet, men gir omsorg for sjelene. Da er det ikke våre tanker om Guds ord som betyr noe, men Ordets budskap til hjertene. Apostelens himmelske syn var et syn av hans egen synd, men målet var «å utkåre deg til tjener og vitne om det du har sett, og for hvis skyld jeg åpenbaret meg for deg» (Ap. gj. 26, 16). Har Herren fått gjort dine speil til vinduer? Vi kan utbe oss dette himmelske syn, for Herren lover å utgyde sin Ånd til å åpne blinde selvopptatte øyne til å bli seende Kristus-opptatte øyne.
Kommentarer
Legg inn en kommentar