Vi kalles til regnskap

Av Stephan Tschudi

«Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet?» Luk. 12, 20.

Jesus forteller om en rik mann som hadde sørget for alt. Unntagen sin sjel. Og Gud talte til ham midt i hans sorgløse sikkerhet og sa: Du dåre, i denne natt kreves din sjel av deg.

Bibelens advarsler mot pengebegjær er ikke til å misforstå. Og livet stadfester at lykken ligger ikke i å samle mest mulig. Bekymringene kommer til den rike også. Den som bare regner med materiell sikkerhet, bedrar seg selv. Det kommer en dag da alle disse støttene faller. Sjelen blir stående alene igjen foran sin skaper og dommer. Hvilken betydning har da alt det som møysommelig er samlet?

Kristne forkynnere bare skremmer, sier noen, hvorfor skal de alltid komme med disse uhyggelige tingene? Men ville det være mer kjærlig å fortie det eneste sikre vi vet om vår fremtid? Det kommer en natt da vi kalles til regnskap. La oss søke Guds rike først, og legge vår sjel i Guds hånd mens det er dag. Det er en herlig befrielse å slippe å bygge opp all denne sikkerhet som bare føder stadig nye bekymringer. Og det er en stor trygghet å vite at når timen kommer da vår sjel kreves, så tilhører den allerede ham som kommer.