«Hittil har Herren hjulpet.» 1 Sam. 7, 12.
Det er både fortid og fremtid i dette ordet. Derfor blir uttrykket så rikt. Først fortid. Samuel tar et tilbakeblikk på krigene mot filisterne, og samtidig er det som om han lar alle svundne år passere revy. Dermed dukker så mange minner frem. Minner om kamper og vansker og fnysende fiender. Minner om synd i form av utroskap, vantro og ulydighet og om Guds påfølgende straff.
Men en opplevelse gikk som en rød tråd gjennom det hele: Herrens uforanderlige trofasthet. Han var det som knuste fiendene og ga seier i krigene. Han var det som løste alle flokete problemer. Og han gjorde det trass i Israels uverdighet og vantro. Riktignok måtte han straffe folkets synd, men også dette var et uttrykk for trofasthet, fordi han ville at det skulle gå i seg selv og komme tilbake til ham. Og han tok alltid imot dem når de kom. Kort sagt hadde han båret dem på ørnevinger like til denne dagen da han hadde gitt Israel en endelig seier over erkefienden: filisterne.
Og idet kjempen Samuel ser tilbake, reiser han minnestenen Eben Eser, og det er jubel i stemmen når han utbryter: «Hittil har Herren hjulpet.»
Men det ligger også fremtid i Samuels utsagn. Han ser ikke bare tilbake. For den Gud som hadde vært deres nådige beskytter før, ville ikke forandre seg i kommende dager heller. Det stred mot hans vesen. Han var ikke lik menneskene at han skulle angre det han hadde gjort ved å utvelge seg et folk. Ja, selv om menneskene var troløse, ville han fortsette å være den trofaste. Derfor ville han fortsatt refse deres synd, men tilgi når de i anger vendte seg til ham. Derfor ville han også fortsatt løse vanskene for dem og gi styrke når bakken bar imot. Derfor ville han gi seier over fiendene om de skulle angripe. Kort sagt, han var den samme som alltid, og som han hadde hjulpet hittil, ville han fortsatt gjøre det.
Hvorfor var han slik? Fordi han elsket sin falne skapning, ja, mer enn en mor elsker sitt barn. Også vi som lever i dag har lært å kjenne Gud på samme måten. Når vi ser tilbake på årene som er gått med alle eiendommelige opplevelser, må vi samstemme med Samuel: «Hittil har Herren hjulpet». Men da kan vi også vende blikket fremover i tillit til den Gud som alltid er den samme, både i går, i dag og til evig tid.
Kommentarer
Legg inn en kommentar