«Ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» Hebr. 4, 13.
Intet er skjult for Guds øye. Krypet i støvet ser han, fuglens flukt under himmelen følger han, moseblomsten dypt inn i skogen kler han og fiskestimenes vei i havet kjenner han.
Intet mørke er så tett at ikke hans blikk trenger igjennom det. Ingen er så vel gjemt at Herren ikke ser ham.
Så ser han også meg. Mine tankers bråkete verden er for ham ingen hemmelighet. Mine ord har han hørt hvert eneste ett. Mine handlinger vet han om. Motivene kjenner han.
Ikke underlig om vi spør med salmisten: «Hvis du, o Gud, går i rette med misgjerninger, hvem kan da bli stående?» Ikke et eneste sted å gjemme seg. Ikke en eneste unnskyldning som holder. Gjennomskuet skal jeg en dag stå for Gud i all min skam og nød.
Men: gjennomskuet og dog elsket. «Jeg i dine blikke leser nådens bud.» Jeg er elsket midt i min elendighet, elsket med en kjærlighet som er mer enn ord, en kjærlighet som er bevist derved at han ga seg selv for meg.
Lev hver dag under det blikk. Det skal verne deg fra synd og urenhet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar