«Da Hiskia hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han opp til Herrens hus. Der bredte Hiskia brevet ut for Herrens åsyn.» 2. Kong 19, 14
Det var et vondt brev kong Hiskia hadde fått. Assyrias konge Sankerib ville ta Jerusalem. Israels Gud kan ikke hjelpe deg, skrev Sankerib – du kan like godt overgi deg med en gang.
Ja, det var et leit brev å få. Og det kan hende med noen hver av oss at vi kommer i en lignende situasjon. Det kan være et brev eller det kan være en annen melding vi får, og så forstår vi at det er noen som er imot oss.
Skulle du og jeg komme i en slik stilling, da har vi noe å lære av Hiskia. Han sa ikke ett ord til noen før han hadde talt med Gud om saken.
Når en kommer i personlige vanskeligheter, er det bare så altfor lett å la tungen løpe. Mye vondt kan komme av det. Vi skulle heller gjøre som Hiskia. Han vendte seg først til Gud.
Mangt tar seg annerledes ut etter en bønnestund.
Hiskia la brevet frem for Herrens åsyn. Det vil si: Han overlot hele saken til Herren. Gripende er det å lese hans bønn. Hiskia sa: Herre, bøy ditt øre til og hør! Herre, opplat dine øyne og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! – Men frels oss nå, Herre vår Gud, av hans hånd!
Når vi har overlatt saken til Herren, så er det hans sak. Og så skal vi få lov til å være stille.
Gud sendte profeten Jesaja med bud til Hiskia og lot si til ham: Hva du har bedt om, det har jeg hørt. – Herren hører bønn. Kanskje gjør han ikke akkurat det som vi ville ønske. Men bønnen er alltid hørt.
Men la oss ta med en tanke til: Kan jeg uten videre regne med at Herren vil støtte min sak? Tenk om det var jeg som hadde urett? Da får jeg et alvorlig oppgjør for Herrens ansikt. – Men legg alt frem for ham i alle fall, tal ut med ham om alt.
Noe bedre kan vi aldri gjøre. Og så vil Herren fremme sin sak.
Kommentarer
Legg inn en kommentar