«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» Matteus 7, 7.
Tidligere i Bergprekenen har Jesus talt om bønnen som et ledd i vår gudstjeneste. Da advarte han mot hykleri, som så lett sniker seg inn når vi gir almisse, eller når vi ber og faster: «Ta dere i vare at dere ikke utøver deres rettferdighet for menneskenes øyne, for å sees av dem.»
Men i ordet til oss nå peker Jesus på den store muligheten vi har til nettopp gjennom bønnen å få den hjelp vi trenger for å leve opp til de høye idealene han viser oss i denne preken. Her er ikke tale om ritualbønn i en høytidelig kirketjeneste, men det er vår kamp og våre behov i hverdagslivet han vil hjelpe oss med. Han taler inntrengende og med stigning i uttrykkene: Be, let, bank på!
Be – det er å legge sin nød fram for Gud og tigge om hjelp.
Let – det er å være i aktivitet, på leting etter det verdifulle han vil gi oss.
Bank på – det er dette målbevisste, utholdende i bønnen om at døren må åpnes.
Jesus forsikrer oss at vi skal få svar: «For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.» Og så forklarer han at en jordisk far har omsorg for barnet sitt, hvor meget mer vil da vår himmelske Far se til oss. «Dersom da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi dem gode gaver som ber ham!» Jesus, Guds egen Sønn, kom jo til verden for å ordne vårt barnekår hos Gud. Ved sin soningsdød har han fjernet det som stengte mellom oss og Gud. Hans frelse går ut på å gjøre oss til Guds barn. Dermed kommer bønnen inn under vår himmelske Fars omsorg, og vi kan trygt legge alle våre behov og bekymringer fram for ham i Jesu navn. Ved Jesus er vi Guds barn med alle de rettigheter det innebærer.
Det er makt i de foldede hender!
Kommentarer
Legg inn en kommentar