Av Arne Borgersen
«Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jes 40, 31
Har du opplevd å gå tom i tjenesten for Herren? Er du blitt konfrontert med det nagende spørsmålet: Hvor er du, Herre? Det er en vond opplevelse å gå tom, men enda verre å kjenne seg forlatt av Gud. Da er det viktig å vite at disse to forhold ofte følger hverandre.
Det er ikke noe annet galt med ditt gudsforhold enn at du er sliten og ute av stand til å kjenne Guds nærvær. Hvem vil vel være i stand til å nyte selv den vakreste musikk hvis man er dødstrett og helst vil sove?
Allikevel er det kanskje nødvendig å finne årsaken til at jeg ble så utkjørt. Kanskje jeg bør spørre hvilke ressurser jeg trekker veksler på. Er det mine egne eller Guds? Har jeg Gud med i det jeg gjør, eller går jeg to skritt foran og prøver å hale ham etter meg? Det kan bli tungt i lengden å erstatte Guds kraft med min egen.
Guds mann Moses gikk så langt ved en anledning at han nektet å gå et skritt videre uten at han visste at Gud var med. Det kunne kanskje være noe for oss også. Kanskje vi har lettere for å si ja til mennesker enn til Gud. Vi gjør kanskje en del som vi godt kunne overlatt til andre.
Da Den Hellige Ånd kom på pinsedag, var det for å gi kraft til å utføre den befaling Jesus hadde gitt sine disipler. Siden den gang har Guds kraft alltid hvilt over det som utføres etter hans befaling. Alt annet blir «strev og uro». Det tar fra oss gleden og kraften i arbeidet.
La oss vente på Herren dersom det viser seg at vi ligger to skritt foran. Vent til du kjenner «befalingen» i ditt indre på nytt. Da vil du leve i Åndens kraft og få nye krefter hver dag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar