Kristi rettferdighet

Av C. O. Rosenius

«Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.» Gal. 3, 25.

Luther sier: «En kristen er ikke et menneske som ikke har noen synd, men et menneske som ikke blir tilreknet noen synd.» En kristen er ikke et menneske som har det privilegium at det ikke gjør synd. Men en kristen skal aldri dømmes etter loven, om så galt skulle skje at han synder. For skulle vi dømmes etter loven, da ble intet kjød frelst, og da var det best å oppgi all tanke på saligheten. Men da var også alt Guds evangelium falskt, da var Kristus død forgjeves. De troende var ennå i sine synder.

Men Skriften sier at «det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds liknelse».

Skriften sier: «Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.»

Den sier også: «Etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.»

Dette er grunnen til at ikke noen synd blir tilreknet den troende. David og Paulus sier uttrykkelig at de er salige som ikke blir tilreknet noen synd. Men vær klar over at de sier ikke: hos hvem det ikke finnes noen synd, men: hvem synden ikke blir tilreknet.

Men det er ikke nok med at vi er fri fra loven, og at det ikke blir tilreknet oss noen synd. Nei, til dette kommer at det blir tilreknet oss en fullkommen rettferdighet som ikke finnes i oss, nemlig Kristi rettferdighet.

Derfor sier Skriften: «Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.» Og «salig er det menneske som Gud tilrekner rettferdighet uten gjerninger».

Derfor er vi i Guds øyne ikke bare fri for all synd. Men vi er også fullkommen rettferdige. Ja, vi er rettferdigheten selv, og alltid velbehagelige for Gud i Kristus. Gud kan nå uhindret elske oss av hele sitt hjerte. Alt dette kommer av at vi er iført Kristus med alt det han var og gjorde for oss. Gud ser oss i sin Sønn.

«Se nå,» sier Luther, «hvilken rikdom den kristne tro eier. Den eier alt det Kristus har lidd. Og den kan stole på det like meget som om den hadde gjort det selv. For Kristus har sannelig ikke gjort dette for seg selv, men for oss. Han trengte ikke noe av det. Men han har samlet denne skatten for oss, forat vi skal tro og eie ham.»

Og videre: «Siden Kristus er min ved troen, og jeg er hans igjen, kan ingen anklage meg, like så lite som noen kan anklage Kristus. Og dersom loven likevel kommer og angriper meg, viser jeg et slikt angrep tilbake og sier: Jeg har jo alt, ja, mer enn det du krever – i min stedfortreder, Kristus. Og selv om jeg ennå har synd i kjødet, har jeg likevel min rettferdighet i Kristus. Han er min, og gir meg alt det han eier – da er altså hans renhet min.» På den måten kan ikke loven utrette noe mot meg.

Men ser jeg på meg selv, har jeg ennå meget urent hos meg. Det har loven rett i.

Loven sier: Du har synder – for Gud. Svarer jeg da: Ja, – så er jeg fortapt. Sier jeg: Nei, – så må jeg ha en sterk grunn å stå på. Hvor vil jeg da ta dette «nei» fra? Hos meg selv kan jeg sannelig ikke finne det, men i Kristus. Der må jeg hente det og holde det mot loven. Kristus kan si «nei» til loven. Han har også grunn til det. For han er hellig og uten synd. Og dette sitt «nei» gir han meg når han gir meg sin rettferdighet.

Se, dette er det Skriften mener når den sier: «Dere er død fra loven ved Kristi legeme,» eller at «Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.» Så er det da heller ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. Ingen synd blir tilreknet dem.

Her skulle vi stå stille og tenke oss om. Er dette sant eller ikke? Er det sant at det ikke er noen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, enda synden fremdeles bor i dem? Ja, selv om de overrumples og faller, blir den likevel ikke tilreknet dem, fordi de ikke er under loven, men under nåden. De skal aldri stå til rekneskap overfor loven, så lenge de i troen holder seg til Kristus.

For en herlig sannhet dette er! Guds ord kan ikke lyge. Det er sant trass alt det djevelen, gjerningshelgener og vår egen fornuft måtte si om det. Det er sant, selv om jeg aldri føler noe til det.

Å, her vil jeg stå og glede meg midt i denne jammerdalen. Herren, vår Immanuel, har bygget et så salig rike på jorden. Her skal syndere stå for Gud og ikke være syndere, men hellige og velbehagelige.

Kommentarer