Klassekampen:
Norske medier klarer ikke å følge opp viktige samfunnsområder som EU og klima. Det er én av flere nedslående konklusjoner i rapporten avisveteran Sven Egil Omdal la fram i går.
Kutt og nedbemanninger i norske medier er i ferd med å få alvorlige konsekvenser. Det hevder utvalget bak rapporten «Journalistikk og demokrati», som ble lagt fram i Bergen i går.
- Det kommersielle mediemarkedet produserer ikke lenger nok av den journalistikken det norske demokratiet trenger, sier avisveteranen Sven Egil Omdal, som har ledet arbeidet på oppdrag fra Fritt Ord.
Flere områder som er helt sentrale for det norske samfunnet, er i ferd med å bli blindsoner i norsk journalistikk, ifølge rapporten. Fire felt trekkes fram:
* Lokalsamfunn der regionaviser legger ned sine kontorer.
* EU og EØS, der avgjørelser får stor betydning for Norge.
* Miljø, klimaspørsmål og olje- og energisektoren.
* Forvaltningen av norske arbeidstakeres private pensjonsinnskudd.
Konkrete forslag
Men hvordan skal medier som sliter med stadig lavere inntekter, ha råd til å satse på kvalitetsjournalistikk?
- Vi mener at den statlige mediepolitikken må bli mer offensiv - og at de store private stiftelsene må begynne å se dette som et naturlig område å satse på, svarer Omdal.
Rapporten kommer med en rekke forslag. Blant annet oppfordrer den Fritt Ord til å opprette et nyhetsbyrå i Brussel, som skal levere journalistikk om EU og Norges forhold til unionen. I dag er det bare én norsk journalist i Brussel med EU som eneste ansvarsområde.
Det anbefales også at det opprettes en redaksjon på fem til sju medarbeidere som arbeider med klima, miljø og energi. Denne skal kunne fungere både som et eget nisjemedium og som leverandør av stoff til andre. Også denne satsingen kan finansieres med private midler, mener utvalget, som blant annet viser til sparebankstiftelsene.
Vil hente inn penger
- Dere ser for dere at private stiftelser skal betale mange av tiltakene. Er ikke et statlig løft mer realistisk?
- Jo, og vi går blant annet inn for en avgift for bredbåndsabonnenter, slik Norsk Journalistlag har foreslått. Det kan bringe inn mellom 300 til 600 millioner kroner øremerket digital journalistikk, altså mer enn den samlede pressestøtten. Vi mener også at regjeringen bør innføre arbeidsstipend for journalister og andre ordninger som sikrer kvalitetsjournalistikken. Dessuten er en satsing på NRK enormt viktig, selv om den er kontroversiell. NRK må rigges for å kunne ta på seg en større rolle, spesielt på nettet. Og ikke minst på regionalt nivå, sier Omdal.
Kommentarer
Legg inn en kommentar