NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 4. mars 2015

Norge IDAG mistet pressestøtten - Kulturrådet nekter å si hvorfor

Vi fikk lyst til å dra frem en litt gammel sak som stod i Journalisten 22. mars 2010. Saken handler om hvordan den kristne avisen Norge IDAG mistet pressestøtten og det vi må kunne si er en merkverdige behandling av Kulturrådet. Journalisten skriver som følger:

Den kristne avisen Norge IDAG fikk forrige onsdag avslag på sin søknad om pressestøtte, for andre år på rad. Men kulturrådet vil ikke gi dem innsyn i saksgangen bak vedtaket. Det er Norge IDAG selv som omtaler saken på sine nettsider.

Unntatt offentlighet

Da Norge IDAG ringte kulturrådet for innsyn, fikk de umiddelbart avslag. Informasjonssjef Janne Stang Dahl begrunnet det med at saksgangen er unntatt offentlighet. Mari Finess i litteraturavdelingen ville kun gi dem sammendrag av søknaden, men ikke dokumentet som inneholder rådets vurdering. Norge IDAG spør hvorfor rådet ikke vil praktisere meroffentlighet, og får til svar at det er «et ledd i en helhetlig vurdering i forhold til hele Kulturrådet».Generalsekretær Nils E. Øy i Redaktørforeningen sier til avisen at avslaget bør påklages.

Utrop støttes

Samtidig som Norge IDAG ikke fikk pressestøtte, ble Utrop tildelt støtte på tross av at de ikke leverte søknad innen fristen. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund synes det ser merkelig ut i lys av avslaget til Norge IDAG.

– Utrop er en politisk korrekt avis, og de får altså støtte selv om de har glemt å søke, sier Kokkvold til Norge IDAG.

Viktig for ytringsfriheten

Kokkvold er kritisk til til Kulturrådets støtteavslag.

– Norge IDAG representerer en lesergruppe som er relativt stor, men som ikke har så mange andre kanaler hvor de kommer til uttrykk. Ut fra et ytringsfrihetssynspunkt er det derfor viktig å sørge for at bladet er levedyktig.

---------------

Vi spør oss selv om det virkelig er slik at Kulturrådet kan skalte og valte som de vil med pressestøtten, uten at offentligheten får innsyn i begrunnelsene som de kommer frem til? Hører dette egentlig hjemme i et åpent demoktati? Kanskje noen burde sett litt nærmere på Kulturrådets arbeidsmetoder?

Spikeren