NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 10. august 2015

Broilerøkonomi

Av Fallout2

Det er snart valg! Og valg handler i bunn og grunn om økonomi og sikkerhet. Sikkerhet for fremtiden. Vi har svært lite vi skulle ha sagt egentlig.
 
Politikk er kunsten å hindre vanlige folk i å blande seg opp i det som angår oss.

Fremtiden er et høyst skummelt, diffust og usikkert sted. Et sted man egentlig kan boltre seg i ulike scenarier.
 
I 1943 sa styreformannen for IBM, Thomas Watson, at “Det bare er et market for 5 datamaskiner i verden». IBM altså. IBM! - Lurer på hvilken "soppstuing" han gikk på?

Her er det altså store rom for politikere å bløffe uten tilbakevirkende kraft.

I store statsbyggprosjekter, IKT-satsinger og andre dødfødte månelandinger der det etterhvert går dårlig, så sier man:- Det kom beklageligvis noen uforutsette kostnader på prosjektet. Jeg sier: Ja DESVERRE for skattebetalerene og korridorpasientene.

Det er det fine med fremtiden, for ingen kan vel spå i fremtiden? Man har intet ansvar i noe ledd, og kan fritt sende ballen (skylda) rundt så mange ganger at økonomiekspertene (som egentlig er best på hekleoppskrifter) i redaksjonene blir sjøsjuke.

Skal man få gjennomslag og grønt lys, så bedriver man bevisst underbudsjettering. Det gjelder jo ikke landet, men "min" personlige prestisje der
kursen går rett mot Brüssel, ikke sant?

"Politisk dyktighet er å forutsi hva som vil skje i morgen, neste uke, neste måned og neste år - og etterpå kunne forklare hvorfor det ikke skjedde".
(Winston Churchill)

Jeg glemmer ikke Stoltenbergs løfte i valgkampen 2011, der han sa at han skulle "skape" 40 000 nye arbeidsplasser på Vestlandet.
Hva mente han med det?
- Mente han netto arbeidsplasser?
- Mente han i næringslivet?
- Mente han byråkratiet?

På spørsmål om HVILKE arbeidsplasser, så kommer mumlingen og stotringen, for det er bare et lettvindt tall man slenger ut.
På sånne bombastiske uttalelser, så bør hver enkelt velger stille spørsmålet: -Siden du har kommet frem til et konkret tall, så lurer vi på hvilke arbeidsplasser, og hvordan? -For det finnes vel underliggende tallmateriale? - Kan vi få se tallene?

Journalistene bryr seg ikke.
Ikke er de kapable heller der de lengter tilbake til kontoret og spalten: -Hvem blir neste gravide i Hollywood, og med hvem? Eller føljetongen:- Nye rykter om overgangsvinduene i eliteserien i fotball.- Vi tar veddemålet i NA!

Sukk!

Nå ble det jo ingenting av den månelandingen heller, for å komme tilbake til de 40 000. Og om det hadde blitt det, så hadde det ikke vært politikerenes fortjeneste. Eneste måten en politiker kan "skape" arbeidsplasser, er å opprette nye meningsløse rapporteringsregimer som nødvendiggjør flere ansatte i byråkratiet. En sikker vei til rasering av landet.

"Politikk er en disiplin innen meteorologien - det er læren om hvordan vinden blåser".
(Édouard Hérriot)

De som skaper arbeidsplasser er ildsjeler, gründere, investorer og R&D (Ingeniører).

Politikerene kommer (rettere sagt BURDE komme) inn i bildet lenge FØR arbeidsplassene. Deres jobb er å bedrive minerydding i byråkrati, avgifts og skattepolitikken.

Men det er sannelig ikke lett å få til når dette skal gjøres i hønsegården (stortinget). For de som har sett en hønsegård, så ser man at ingen høner gå i samme retning. Alle spankulerer rundt på måfå og i tilfeldig retning.

Ingenting er forutsigbart der, fordi man er 100% opptatt med posisjonering og renkespill, og vi er bøndene i sjakkspillet deres (bøndene kan ofres for posisjonene til eliten på brettet, hvis vi ser sjakk som politisk metafor).

Desverre er det fortsatt de sosialdemokratiske håpløse forretningsreglene som gjelder. Gründere flagger ut til f.eks. USA skal de ha sjans om å realisere drømmer og planer. De blir ikke arbeidsplasser av det. Ut med gründerne. Inn med analfabetene.

Hvis noen skulle være så dumme å prøve å endre dette, så blir de møtt med et unisont hylekor fra..ja riktig...hønsegården. I tillegg til en hel hær av andre bedrevitere som regner seg som samfunnsdebattanter, medievitere, professorer og andre eksperter.

Tenk om alle maktpersoner hadde blitt enige om å gjøre landet bedre? Satt seg ned ved samme bord skulder ved skulder og bøyd blikket ned på Statsbudsjettet, med kun det for øye å skrelle av sære uvesentligheter som koster stort, men uten å gi gevinst av noe slag?

Mens disse sitter og stirrer på tall, så skulle jeg i en av kaffepausene gått inn og rotet i papirene deres, og lagt inn besparelser på 2-300 milliarder uten å blunke. Helt gratis. Og ikke en kjeft av vanlige skattebetalere i landet hadde merket noe savn av noe slag. Budsjettet er ei luksusfelle som kommer til å merkes i nær fremtid. De som har kaklet i mediene om at alt går så bra, har tydeligvis fått smittsom halskatarr, for de er ikke lydhøre lenger.

Resultatet blir i så fall en mindre overhead, som igjen fører til lavere kostnader pr time, og dermed økt konkurransekraft og nye arbeidsplasser blir mulig.

Noen av disse sparte midlene kunne man så ha brukt til å hjelpe gründere som vil starte opp i stor eller mellomstor stil i Norge, ved for eksempel meget gunstig finansiering, og skattefritak i en begrenset periode. Formueskatten må vekk, for den gjelder kun norske bedrifter, og ikke utenlandske.

Men det må vel et krakk, eller masseopptøyer til for å få politikere til å forstå alvoret, der de subber rundt i vandrehallen på tinget som noen zombier på jakt etter et kamera med mikrofon, der de kan fortsette å lire av seg meningsløsheter. De er rett og slett ikke kvalifisert til å tenke selv.

"Politikk hevdes å være verdens nest eldste yrke. Jeg er etter hvert blitt klar over at det ligner svært mye på det eldste".
(Ronald Reagan)

"Å være optimist er å se et elendig fjernsynsprogram og håpe at reprisen blir bedre."
Jeg er i så fall ingen optimist. Folk stemmer tradisjonelt, og bryr seg ikke før kemneren banker på døra.

I dag er gårsdagens fremtid. Vi må lære av gårsdagen for å lage en fremtid for alle som fortjener den.
Vi kan ikke fortsette å la det skure bare for at selvgode politikere gir seg selv terningkast 6.
Vi må peke finger på dem og spørre dem hvorfor de er så himla fornøyde?
Vi må spørre Hadja Tajik hvorfor hun støtter terrorutsagn?
Vi må spørre trekk-opp-APen Martin Kolberg hva han har bidratt med i mange generasjoner på tinget?
Vi må spørre samtlige politikere: Hva skal til for at dere skal begynne å levere politikk som faktisk gir noe tilbake til de som stemte på dere?

Vi husker vel alle da vi var barn og hadde en brus med sugerør.
Jeg syntes det var gøy å blåse i sugerøret ned i brusen og lage bobler. Akkurat den lyden minner meg sterkt om lyden fra stortingets ekkokammere.

Fallout2