Bibelen begynner med å fortelle oss om Adam som levde i full harmoni med sin Skaper og Gud. Men Adam syndet og vendte seg bort fra Gud. Derfor måtte han forlate det fullkomne Paradis og fikk en slitsom og hvileløs vandring på denne jord. Adam ble 930 år - altså nesten 1000 år gammel, men vi hører aldri noe om at han forsøker å vende tilbake til Gud igjen. Kanskje synden, skammen og ærekjærheten ble for stor? - Vi vet ikke...
Tusen år etter at Adam døde, blir Abraham født i Ur i Kaldea. Han vokste opp i en forholdsvis bekymringsfri tilværelse i et multikulturellt samfunn som dyrket mange slags skikker og guder. Men Abraham følte seg ikke hjemme der. Det var liksom en stemme som lokket ham til å forlate sitt folk og sitt land, og dermed startet han vandringen mot et nytt og bedre hjemland.
Stemmen som lokket ham var Gud, og Abraham ble ført til det landet som vi i dag kjenner som Israel. Her lovde Gud ham en god framtid med mange etterkommere gjennom en ektefødt sønn. Og løftessønnen kom gjennom Isak.
Men siden Abraham hadde forsøkt å gå omveien ved å få barn med sin tjenestepike, Hagar, stilte Gud ham på prøve for å vise sin trofasthet. Derfor sa Gud til Abraham: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!» Abraham viste seg villig til å gjøre som Gud befalte, men Gud hindret ham i å ofre sin sønn Isak og gav ham en værbukk som stedfortreder.
Vet du hva "Moria" betyr? - Det betyr "Se Gud!" Derfor står det i 1 Mos 22,14: Og Abraham kalte dette stedet "Herren ser". Og den dag i dag sier de: "På fjellet hvor Herren lar seg se."
Profeten Jesaja skriver også om Moria-fjellet i kapitel 25, vers 6-7: "På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. På dette fjell skal han fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag."
Tusen år etter Abraham, reiser Kong Salomo det første jødiske tempel på det samme Moria-fjellet, rett over stedet der Abraham skulle ofre sin sønn. 2Krøn 3,1 sier det slik: "Så gikk Salomo i gang med å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet. Det var der Herren hadde åpenbart seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på jebusitten Ornans treskevoll." Her ble det oppgjennom århundrene ofret utallige lyteløse lam som brennoffer og syndoffer for folkets synder. Men alt dette var bare et forbilde på det som senere skulle komme.
For tusen år etter det igjen blir Jesus født på de samme Betlehemsmarkene som ble brukt til å ale opp offerlammene som skulle brukes i tempelet. Og 33 år senere, reises det et kors på det samme Moria-fjellet, der Jesus - Guds Lam - èn gang for alle, skulle bli ofret og korsfestet for dine og mine synder.
Ifølge Mark 15,25 fant korsfestelsen sted ved den 3 time, altså kl. 9 om morgenen; det vil si akkurat på den tid da morgenofferet ble gjort i stand i templet. Da skulle mange tusen lam som trengtes til påskemåltidet slaktes der. Og alt sammen foregikk mens Jesus hang på korset.
Tusen år senere kommer kristendommen til Norge, og det ble som det står i Matt 4,16: "Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp."
Tusen år etter det igjen, skriver vi år 2015, og snart er vi over i 2016. Men ennå står Jesus utenfor og sier til oss: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." (Åp 3,20).
Kanskje vi skulle gjøre som Abraham og høre på denne stemmen som ber oss om å åpne opp for Ham. La oss forlate det multikulturelle med alle sine fremmede skikker og guder og ta imot den løftessønnen som Gud ønsker å gi oss.
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste." (Jes 9,6)
"Og dette er vitnesbyrdet: At Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i Hans Sønn.
Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. " (1 Joh 5,11-12)
Tenk om den 23 desember kunne bli som en ny fødselsdag for oss? Vi sier Gratulerer med dagen, særlig til Kirkehøyden! :)
Spikeren