Fascisme er et ord. Og et begrep, med innhold. Men du verden hvor misbrukt disse bokstavrekkene er, som liksom former ordet for alt, men egentlig ingenting i denne verdens overfladiske begrepshegemoniske tidsalder av politisk korrekt forstillelse. Og hvor stammer begrepet fra som en misbrukt form både av og for forfølgelsesvanvidd? Jo nettopp, fra Stalintidens sosialistiske Sovjetrepublikk, hvor ethvert ideologisk «høyreavvik» ble stemplet som - fascisme. Og dette fordi den italiensk-nasjonalistiske fascisme ble et sekkebegrep innenfor det marxistiske propagandavokabular som term, hvor alle anti-kommunistiske partier, nasjonale partier og ditto bevegelser i mellomkrigstiden ble stemplet som «fascistiske», så også «revisjonistiske» sosialdemokratiske partier. At mange partier hadde politiske fellestrekk med den italienske sosial-nasjonale fascisme, er helt klart (også høyrekonservative partier ble fascist-trendye). Det samme med nasjonalsosialismen i Tyskland, som var inspirert av Mussolinis fascistiske Italia, og som det het den gang om et Italia som til og med Winston Churchill beundret; «hvor orden hersket og togene gikk i rute» -.Fascisme er et europeisk fenomen! Men når maoistene i sin tid kalte Sovjet for en fascistisk stat, så var det feil. Sovjet var en kommunistisk stat, og en sterk allmektig stat, siden staten eide alt og alle i kollektivismens- og proletariatets privat-eiendomsløse navn og statsreelle tilstand. Likeså med Israel, som også ofte blir kalt «fascistisk», men helt feil naturligvis. Fascisme-begrepet må inneholde nasjonalstatlig tenkning, tradisjonelle verdier, en sosial orden, fagstyre og korporasjoner; hvor sistnevnte betyr samforstand og samarbeide mellom arbeidstagere og bedriftseiere, hvor arbeidstagere også delvis var medeiere og dermed medansvarlig for «helheten». Alt for fellesskapet med andre ord, det nasjonalstatlige og folkelige forent som «knippe-bunten» i fasces-symbolet.
Nasjonalsyndikalismen i Spania og Peronismen i Argentina er eksempler på genuin fascistisk-inspirert politikk, hvor røttene er avgjort europeisk-inspirerte. Dagens multikulturalisme er derimot ikke fascistisk men liberal-marxistisk, hvor internasjonalismens globalitet er symbiosen som binder kapitalisert materialisme og pk-ideologisk verdirelativisme sammen til en politisk enhet gjennom EU-systemets organer. Den grenseløse globalisme er at se som et forsøk på å skape en FN-basert verdensorden som ikke står alt for langt fra kommunismens visjoner om en verden uten «kunstige» nasjonalstatlige grenser, og hvor vi alle tilslutt «er like» og dermed evig lykkelig som i «Brave New World». Altså en verdsligsekulær «frelseslære» om et paradis på jord.
Og det samme kan man si om islam, som også vil påtvinge verden sin form for «frelseslære». Så la oss da understreke det; islam er ikke fascisme men muhammedanisme! Og kommunisme er marxisme, ikke fascisme. Kommunistiske/marxistiske/trotskistiske bøller er ikke fascistiske men kommunistiske ved sin ideologiske «natur». Dagens EU-regime har totalitære trekk, i en multikulturell globalistisk forstand, og ikke fascistisk-ideologisk men internasjonalistisk-ideologisk, altså det motsatte av nasjonal- og imperial-statlig fascisme. Forbrødringstanken om at alle verdens folk skal bli like er en ur-marxistisk grunnide om at sosialisert miljøpåvirkning kan sosial-konstruere alt. Tradisjoner, spesifikk kultur, røtter, arv og særegen identitet bundet til historisk betingede evolusjonslinjer forkastes derfor som både reaksjonært og anti-progressivt utfra tesen om at alle mennesker er like. Genetiske, biologiske og fysiologiske faktorer i henhold til naturlover og geoklimatiske evolusjonære forhold teller ikke når likhetsideologiens ideologi trumfer logikk, vitenskap og empirisk rasjonale. Derfor kan grenser brytes ned, og dét er også målet for det man kan kalle for «modernitetens nihilisme»; altså multikulturalismens utopia.
Det å kjempe og leve i pakt med naturen og skaperverket, samt beskytte gruppen av likesinnede folk gjennom territoriale grenser er ikke «fascisme» men sunn fornuft fra menneskehetens tidlige morgen! Begrepet fascisme er i dag et konstruert ord av et definisjonsbegrep som brukes for at holde den annerledes tenkende nede. Fjordman er offer for dette stigmatiseringsverktøyet som pk-ekstremistene har brukt siden Stalin-tiden, akkurat som begrepet «rasisme» (at det ikke finnes raser men kun klassekamp) er det. -
Uten Benito Mussolini; intet fascisme-begrep med andre ord. Vi lar Wikipedia tale litt om dette;
- (Sitat); «Benito Mussolini valgte fasces som symbol for sin korporative, politiske bevegelse i Italia på 1920-tallet. Opprinnelig betegnet fasci (italiensk for fasces og flertallsform av fascio) forskjellige radikale, politiske kampforbund og grupper like etter første verdenskrig, men ble fra 1919 særlig brukt om Mussolinis fascistpartis kampgrupper, de såkalte "Fasci di combattimento", som da ble opprettet i Milano. Ideologien ble derfor kalt fascisme og bevegelsen fascistisk. Etter maktovertagelsen i 1922 ble fasces i tillegg til å være partisymbol også et italiensk statssymbol, og fasces var nasjonalitetsmerke for italienske militære fly under den andre verdenskrig.» (Sitat slutt) -
«ROMERSKE FASCES»: Tegnet på den romerske rettstat og dennes imperiale makt og verdighet. Verdighetssymbolet Fasces er de knipper av tynne trestokker som romerske liktorer bar foran de høyere embetsmenn som tegn på deres myndighet til å straffe. I fasces satt en øks; denne ble fra ca. 300 f.Kr. ikke båret i Roma, bare i felten. Den symbolske betydning av knippet (= fysisk avstraffelse) og øks (= halshugging) har senere vært mye brukt som symboler på autoritet, først og fremst av fascistene i Italia, som tok opp fasces som bevegelsens merke og hentet sitt navn herfra. Som symbol for ordensmakten er fasces også i bruk som en del av politiets statsmyndighetsutøvende symbolikk, som i Norge og Sverige, eksempelvis.
For at sitere Wikipedia igjen;
- (Sitat); «Også i nyere tid har fasces blitt brukt som symbol for statsapparat og offentlige myndigheter, særlig politiet. Således inneholder kjennetegnene for både Sveriges politi og det norske politiet fasces sammen med landenes riksvåpen. Dagens riksvåpen for Ecuador og Bolivia inneholder også fasces. Dette symbolet blir videre også brukt som et slags statsmerke i Frankrike, selv om landet offisielt ikke har noe riksvåpen. Kantonen Sankt Gallen i Sveits har fasces i sitt flagg og våpen.
Fasces figurerer også sterkt i symbolspråket for Amerikas forente stater, hvor det flankerer talerstolen i Representantenes hus (USA) og danner frontstykker på armlenene til stolen hvor Abraham Lincoln sitter i Lincolnmonumentet i Washington D.C.. Mellom 1916 og 1945 var fasces motivet på reversen til amerikanske dimes, 10-cent-mynter. Fasces inngår i emblemet for det føderale National Guard Bureau, som koordinerer de enkelte delstaters Nasjonalgarder. Fasces forekommer i person- og slektsvåpen fra 1700- og 1800-tallene, blant annet i skjoldet til et medlem av den norske slekten Sverdrup. Fasces har dessuten vært brukt som et dekorelement i kunst og kunsthåndverk, spesielt under nyklassisismen.» (sitat slutt) -
***
Kulturmarxistenes smarte trekk er dette mantraet for at knuse den opposisjonelle, annerledestenkende. Devisens taktikk er som følger: I fascismen ligger nazismen og i nazismen ligger rasismen og i rasismen ligger det destruktive hvite mennesket som kolonisator og undertrykkende erobrer, hvor vi europeere derfor er noe evig skyldig som må forgå ved at desimeres. Så derfor: Ikke gå i «fascist og rasist» fellen. Ignorer pk-venstres begreps- og definisjonshegemoni slik at deres demoniserende meningstyranni kan brytes. Husk, at kommunismen selv skapte mot-reaksjonære massebevegelser som fascismen selv ble et uttrykk for, som var et sosioøkonomisk- og kulturborgerlig svar på bolsjevismens redsler gjennom 20- og 30-tallet. Og i dag så misbrukes dette begrepet sammen med det hatretoriske odiøse pk-ordet «rasisme».
Konklusjon: Er Fjordman «fascist»? Er vi som patrioter og fedrelandsvenner «fascister»? Er det å bevare Norge norsk, «fascistisk»? Svaret må bli et absolutt Nei, fordi både den italienske fascismen og den tyske varianten av fascismen; nasjonalsosialismen (hitlerismen), døde ut med disse personene som så til de grader personlig personifiserte «førerstaten» og således var selve inkarnasjonen på hva fascismen var den gang det virkelig fantes en selverklært fascisme, og - som de selv betegnet seg som samt deres hengivne skarer - den gang det begav seg. Og dermed kan vi slå fast at den epoken må sees som et rent historisk fenomen fra en tid da Europa og «den hvite mann» suverent behersket store deler av en verden hvor Europa var dens midte. Den tidens fascisme kan ingen i dag lastes for, og skal så heller ikke. Derfor er begrepet uredelig brukt, uansett hvem eller hva man bruker det på, i dagens verden. Uttrykket er bare egnet til å forvirre, hetse og avspore enhver saklig debatt, eller politisk stillingtagen i vår turbulente tid. -
I dag er det helt motsatt, hva gjelder Europas tidligere storhet og dominans. Vi holder på å miste alt innenfor våre egne kjerneområder her i Vest-Europa. Og så har noen fra dagens ekstreme paradigme den frekkhet at bruke historiens fascisme som våpen for at torpedere den åpne samtale og karakterdrepe den frimodige borger slik at vi skal tape vår framtid for alltid! Og her er det, at Fjordman demoniseres som en slags «fascistoid storesatan», slik at pk-inkvisisjonen kan fortsette at skremme oss andre til taushet ved at forfølge de mest besværlige. Men marxist-variantene «glemmer» at påpeke sin egen blodrøde historie med millioner av drepte fra sitt eget folk - i fredstid - OM nå argumentene deres skulle ha noen som helst etisk-moralsk gyldighetsverdi, hvilket de uansett ikke har. For dobbeltmoralen og hykleriet er deres forbundsfelle, som løgnen er det, når man bevisst sprer ondskap for at skade den tankefrimodige motpart fordi vedkommende antagonist har alt det de selv ikke har: Argumentets beviselige kraft for hva som er sant, rett og riktig for det løsningsorienterte av i dag og for fremtiden!
PS; En spesiell takk til Kjell Skartveit og Fjordman som inspirerte meg til noen ord i denne sammenheng.
Artikkelen ble første gang publisert på Document.no, 11 desember, 2015.
Pluto
Kommentarer
Legg inn en kommentar