Vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere

Andakt av Spikeren. 

Jeg ønsker idag å forsøke meg på en noe bedre analyse av Jak 1,22-27 enn jeg hadde i min forrige andakt. Dette gjør jeg mye fordi denne teksten veldig ofte blir misforstått og kanskje også litt misbrukt i endel sammenhenger. Jeg er klar over at jeg hadde denne analysen som kommentar for et par dager siden, men her har jeg lagt til et par nye momenter som jeg håper kan gi en enda bedre forståelse av denne litt lurne teksten.


Jak 1,22-27

"Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden."

Hver gang noen leser eller forkynner fra denne teksten, tenker de fleste: Ok - Vi kan ikke bare sitte her og være passive tilhørere. Nå må vi brette opp ermene og sette igang å GJØRE noe. For som mange sier: "Hvis jeg skal bli kristen, da skal jeg bli en SKIKKELIG kristen!"

Men stopp litt... Hva er det Jakob egentlig forsøker å formidle til oss i denne teksten?

Her ser vi først at Ordet sammenlignes med et speil.

Deretter sier Jakob at den som IKKE er en Ordets gjører, han kan sammenlignes med en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil, men som straks glemmer hvordan han så ut.

Så hvis det å IKKE være en "Ordets gjører" representerer en som glemmer hvordan han ser ut, da må det å VÆRE en "Ordets gjører" representere en som husker hvordan han så ut.

Hva forteller så Ordets speil oss? Jo, det forteller oss bl.a. følgende:

Joh 13,10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han ER jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. (Judas)

Joh 15,3 Dere ER alt rene på grunn av det ORD som jeg har talt til dere.

Apg 15,9 Han gjorde ingen forskjell på oss (jøder) og dem (hedninger), for ved TROEN renset han også deres hjerter.

Ef 5,26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ORDET.

Etter at Jesus hadde mettet folket med 5 fisker og 2 brød, var det mange som ønsket å følge Ham og de lurte på hvordan de skulle gå frem.
Derfor kom de til Jesus og stilte Han følgende spørsmål:

Joh 6,28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?»

Svaret får vi kort og kontant av Mesteren selv i neste vers.

Joh 6,29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å TRO på ham som Gud har sendt.»

Det vi først og fremst må "gjøre" for å være en "Ordets gjører", er altså å TRO det som Ordet viser og forteller oss - og så må vi passe på at vi ikke glemmer det så fort vi snur oss bort fra speilet.

Deretter skal vi fortsette med å "skue inn i frihetens fullkomne lov" (= Nåden i NT), for da vil vi nemlig BLI en "gjerningens gjører". Da vil de fysiske gjerningene komme helt av seg selv som en naturlig reaksjon, nettopp fordi vi ikke glemmer vår sanne stilling I Kristus! Da vil også vi være "salig i all vår gjerning", som Jakob her skriver.

En annen viktig ting som vi må huske på, er å "holde tungen vår i tømme", slik at vi ikke forkynner et helt feil budskap, og dermed bedrar både vårt eget og andres hjerte.

Hva er det så vi skal gjøre for å holde en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen? Jo, vi skal "se til de farløse og enker i deres nød", skriver Jakob. - Hva vil det si?

En "farløs" er for meg noen som har mistet sin far og veileder i livet, mens en "enke" er en tidligere hustru som har mistet sin mann og forsørger.

Jeg kjenner en familie bestående av 3 sønner og en mor som ble enke da hun bare var 32 år. Mannen hennes døde tidlig da sønnene bare var 1, 5 og 12 år gamle. Denne moren strevde helt alene med å oppdra og forsørge sønnene sine. Så, da hun var ca. 65 år, tok både hun og de 3 sønnene hennes imot Jesus og ble frelste kristne, og jeg husker enda hva den ene sønnen sa:

- "Endelig har jeg også fått en Far!"

Og enken svarte:

- "Ja, min kjære sønn! Endelig har jeg også fått en Mann!"

Det vi skal gjøre for å være en "Ordets gjører" er å forkynne slik at de som hører får se seg selv i speilet, og så må vi passe på at ingen glemmer hvordan vi ser ut fra Guds eget perspektiv. Dersom vi forkynner Ordet på en rett og god måte, kommer de fysiske gode gjerningene helt naturlig av seg selv, akkurat som fruktene på et tre...

Jak 2,12 Tal da slik, og gjør slik, som de som skal bli dømt etter frihetens lov.

Ef 2,8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

2 Tim 1,9 Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.

Spikeren