NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 9. januar 2016

Bibelens vismenn - Del 2 av 3

Den hovne romerske generalen Crassus
som ble drept av parterne, angivelig ved at
flytende gull ble helt ned halsen hans.
Dette som hevn for at Crassus hadde
skjendet Arsacide-ættens gravsted
Kronikk av LarsEven

7 Magienes inntog i Judea og dets følger politisk og for Jesu gjerning
Husk nok en gang at bare noen tiår før Jesu fødsel hadde Rom og Parthia vært i en bitter krig, en strid som Herodes fortsatt husket personlig, og parterne hadde invadert og holdt hele Levanten inkludert Judea, Samaria og Galilea i 3 år før de trakk seg tilbake. Vi skal nå se litt nærmere på hva som kan ha skjedd med vismennenes inntog i Jerusalem og avdekke noen myter omkring dette som har bitt seg fast i moderne tankegang.
Som nevnt er det ingen grunn til å tro at det kun var 3 vismenn som æret Jesus og gav ham kostbare gaver. Har du noengang tenkt over hvordan det ville være for 3 vismenn (eller 10 for den saks skyld) å reise aleine med kostbare gaver som helt sikkert var verdt mange millioner kroner i dagens valuta gjennom hundrevis av kilometer landskap på denne tida? Tror du det er sannsynlig? Det er ikke bare usannsynlig, det er utenkelig. Parternes Magi-presteskap og resten av parlamentet (megistanene) tilhørte supermakten Parthias ypperste elite med all den rikdom og makt som det innebar. Dette var ikke folk som drog på tur aleine for å si det enkelt. For å ta en moderne parallell, det ville omtrent være som å si at President Obama hvis han skulle på besøk til Norge kom aleine med ruteflyet, landet på Gardermoen og tok Flytoget inn til Oslo.
Oldtidshistorikeren Plutarch beretter (i fortellingen om den romerske generalen Crassus) at den partiske militærkommandanten Surenas (som slo Crassus i et slag og drepte ham) når han var på rutinereiser hadde med seg en karavane med tjenere og varer av alle slag som ble båret av 1000 kameler. I tillegg hadde han flere tusen kavalerister som beskyttelse, opptil 10000 mann. En annen beretning forteller at da en høytstående kinesisk tjenestemann (Parthia kontrollerte Silkeveien fra Europa til Kina) en gang skulle komme på besøk ble han møtt av en eskorte på 20000 partiske kavalerister. Hvis èn partisk leder av høyeste rang drog med et slikt følge, og èn kinesisk utsending ble møtt av så mange soldater, kan du da forestille deg hva langt flere Magi som IKKE drog på rutineoppdrag til i utgangspunktet fiendtlig territorium ville ha som følge? Nå er det på tide å gå tilbake til Matteus 2 nok en gang og se hva det står.
«Da Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes.  5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg.»
Legg merke til noe her. Leser vi fortellingen bokstavelig ser vi at det ikke er slik at vismennene FØRST drog til Herodes sånn uten videre. Nei, ryktet om vismennenes karavane må ha spredt seg lenge før de faktisk kom til Judea og Jerusalem. Det ville ikke være mulig å skjule en karavane som kanskje inneholdt mange titusen mennesker og dyr (hester og kameler), den ville være oppdaget og rapportert om mange dager før den nærmet seg. Man antar at Herodes og innbyggerne i Jerusalem ble urolige siden vismennene spurte etter «jødenes konge», og det er ingen urimelig antagelse særlig for Herodes del som selv anså seg som «jødenes konge», vi kommer tilbake til det om litt.
Men det er også rimelig å anta at Herodes ble urolig over alle de partiske soldatene som nærmet seg Judea uanmeldt. Hva ville de egentlig? Hadde de onde hensikter? Var en invasjon lik den noen tiår før nært forestående? Dette må ha vært tanker som for gjennom hodet til Herodes og innbyggerne i Jerusalem i dagene før vismennene ankom. Det står at «Herodes og hele Jerusalem var meget urolige», og det var nok ingen overdrivelse. Hvis parterne kom som fiender ville den lille romerske garnisonen i Jerusalem ikke ha noen mulighet til å forsvare seg lenge. Den var liten fordi det tross alt hadde vært fred mellom Rom og Parthia i årtier. For romerne å stable på beina noen legioner til området ville ta måneder.
En annen ting er det faktum at jødene gikk og ventet på sin Maschich/Messias, noe Herodes også var sørgelig klar over, og han hadde jo nettopp konsultert de skriftlærde for å forhøre seg om hvor Messias skulle fødes! Dersom parterne kom som erobrere måtte han forvente at mange av jødene ville slutte seg til dem og om mulig gjenopprette et selvstendig Judea slik som noen årtier tidligere. Alt dette ville bety slutten på Herodes vasallkongedømme og kanskje hans liv også, i tillegg ville det bety en ny krig mellom Rom og Parthia.
Men slik gikk det ikke. Da vismennene tilsynelatende kom uhindret fram for Herodes bekreftet de bare ryktene som var gått på forhånd om at de kom i fred og de spurte etter hvor Jesus var født, «han som var født til jødenes konge.» For Herodes og mange andre må det ha fortonet seg som en enorm lettelse. Han fikk vismennene til å dra til Betlehem slik at de kunne hylle Jesus. Men Herodes må også ha svelget noen kameler i denne seansen. Helt klart må vismennenes åpenhet ha vært en klar fornærmelse overfor Herodes som selvsagt anså seg selv som jødenes konge. Dette er nok et godt argument for å forstå at vismennene ikke bare bestod av noen få vise menn men et enormt følge av soldater, tjenere osv. Når onde Herodes kunne drepe alle nyfødte i Betlehem og omegn for å prøve å kvitte seg med «rivalen» Jesus, hva tror du han ville gjort med disse vismennene dersom de var noen få mann ute av stand til å kunne forsvare seg selv? Svaret gir seg selv. Herodes hadde ingen mulighet til å drepe vismennene. Hans høyst ydmyke svar til dem sier alt.
Det er også godt mulig at vismennenes åpenhet om Jesus som «jødenes konge» må ha blitt tolket av Herodes som en åpenbar provokasjon for å framkalle en ny romersk-partisk krig. Dette var imidlertid imot den romerske keiserens politikk for tiden, ettersom det å unngå en ny krig med Parthia hadde høyeste prioritet. Rom hadde mer enn nok å gjøre i andre området av imperiet. Herodes ydmyke svar kan derfor også delvis være betinget av å ikke ønske å gjøre noe overilet som kunne provosere «sjefen» hans i Roma. Herodes var en gammel, slu rev på denne tida, og det skulle ikke gå så lang tid likevel før han var død.
Det er en annen myte som fortjener avlivelse også selv om den ikke er så viktig for sammenhengen med de vise menn. Matteus 2,11 sier: «De (vismennene) gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det.»
Vi ser altså at det er en myte at vismennene besøkte den nyfødte Jesus i stallen i Betlehem slik det gjerne gjengis i skulpturer og på bilder. Lukas 2 kaster mer lys over dette. Der leser vi at Jesus foreldre fulgte Moseloven og omskar ham etter 8 dager. Vismennene må ha kommet til Betlehem en tid etter dette, og vi leser i Matteus 2,11 at vismennene går inn i et hus og ikke en stall når de besøker ham. Stallen var som kjent bare en nødløsning fordi det ikke var annet rom å oppdrive. Dette har imidlertid en viss betydning for den moderne oppfatningen av Jesus og hans familie som «fattige», en oppfatning som har bitt seg hardnakket fast.
 8 Var Jesus fattig?
Jesus lærer snekkerkunsten
under sin jordiske far Josefs oppsyn
I moderne tid har det oppstått en oppfatning om at Jesus sin slekt var fattig og også Jesus selv. Dette er en helt urimelig oppfatning av flere grunner som vi skal se.
Vi begynner med vismennene selv som gav Jesus svært kostbare gaver i form av gull, røkelse og myrra. Vismennene/megistanene kom på uanmeldt besøk, og som del av den mektige partiske eliten var dette så avgjort innenfor deres økonomiske rekkevidde. Gavene må anses som en slags riksgave fra staten Parthia til Jesus. Som vi har sett gjorde de ikke dette uten grunn siden Jesus var et høyst kongelig guttebarn av Phares-ætten i tillegg til at de hadde fått åpenbaringen av Gud om barnet. Megistanene ville også ha visst om Josef og Maria på forhånd og deres kongelige herkomst, i prinsippet var Josef en like stor kandidat som Jesus til å overta Parthias trone. Vismennene ønsket å sikre guttebarnets og familiens oppvekst, antagelig også med den hensikt at han èn dag kunne stå klar til å overta Parthias trone om nødvendig. Vi må heller ikke glemme den israelittiske faktoren her. Parterne visste at de hadde et blodsfellesskap med jødene, og at en framtidig jødisk konge også potensielt kunne føye sammen alle stammene i Israel. Som vi vet hadde Gud andre planer for Jesus og for Israels stammer på det daværende tidspunkt, men vi skal se mot slutten av kronikken at Jesus og hans disipler ikke var ferdige med Parthia selv etter hans død og oppstandelse.
Har du noengang tenkt over hvor det ble av disse gavene? Personlig tror jeg de var med på å muliggjøre hele Jesu virke i de 3 årene han og disiplene vandret rundt i Judea og Galilea. Ingen steder leser vi nemlig at Jesus og disiplene arbeidet i «vanlige» yrker i denne tiden. Mange antar at Jesus var snekker før han begynte på sitt kall, og disiplene vet vi var fiskere som forlot alt arbeidet og fulgte Jesus. Likevel ser vi at de hadde penger til å dekke sine levekostnader, og Judas fikk jobben som kasserer (Johannes 13,29). Dette ville ikke være mulig uten oppsparte midler.
Men var Jesus familie fattige uten gavene fra vismennene? Det er heller ingen grunn til å tro det. Da Josef og Maria flyktet til Egypt med Jesusbarnet hadde de tydeligvis midler til å oppholde seg der. Vi vet at oppholdet ikke varte særlig lenge, men det kunne ikke Josef vite på forhånd. Hvor mange gjennomsnittsnordmenn i dag har likvide midler til å kunne oppholde seg utenlands i la oss si et halvt år uten problemer? Antagelig kun et lite mindretall, likevel kaller vi oss rike.
Kristen og folkelig «mytologi» har en tendens til å beskrive Josef som en fattig snekker/tømmermann som strever for å få endene til og møtes. Markus 6,3 indikerer at også Jesus var i dette yrket. Dette er helt naturlig, vi skal ikke så langt tilbake i tid her heller før yrker gikk i arv. Det er liten grunn til å tro annet enn at Josef hadde en tømmermannsbedrift hvor mange i familien arbeidet. Men begrepet «tømmermann» på den tida omfattet hele konstruksjonen av bygninger, ikke bare snekring men også f.eks steinbearbeiding. Josef kan ha vært en vellykket bygningsentreprenør. Hvorfor skulle han ikke være det? Man bør ikke la seg avlede av den «fattigslige» scenen i stallen i Betlehem som var forårsaket av plassmangel, ikke mangel på midler (Lukas 2,7).
Det er også verdt å merke seg Josef av Arimatea, Jesus onkel på morssida. Vi kan av plasshensyn ikke komme mye inn på ham, da ville man trenge en egen kronikk til formålet. Men vi kan merke oss noen få ting. Da Jesus var død fikk han umiddelbart tilgang til Pontius Pilatus for å få hentet Jesu legeme. Har du noen gang tenkt over at dette ikke var «bare bare»? Man kunne liksom ikke bare troppe opp foran en konge, romersk tetrark eller prokurator og be om adgang uten å være en svært mektig og innflytelsesrik borger selv. Fra utenombibelske kilder er det mye som tyder på at Josef av Arimatea var romersk borger og en mektig gruveoppsynsmann i andre deler av Romerriket (en såkalt «Decurio»), og at han tilbrakte mye tid utenlands. I tilfelle har han vært en svært velstående mann. Vi må også innse at Josef, Jesu far høyst sannsynlig var død før Jesus begynte sin gjerning, for vi hører absolutt ingenting om ham i evangeliene etter Jesus var 12 år gammel. Når en far døde var det vanlig at en annen mannlig slektning, som regel en onkel fikk ansvaret for barna, og denne oppgaven ville ha vært enkel å ivareta for en rik mann som Josef av Arimatea. Da Jesus var død tok Josef av Arimatea vare på legemet hans og begravde det, mao. overtok han den oppgaven som Jesu far Josef normalt ville hatt dersom han levde.
Konklusjon: Jesus vil ha hatt en trygg økonomisk oppvekst, komme fra en rik eller velstående familie og dessuten ha hatt store midler selv gjennom gavene fra de vise menn.

LarsEven