«Ham være æren nå og til evig tid,» 2. Peter 3,18.
Ikke så sjelden møter vi begrepet «ære» i Den Hellige Skrift. Bibelen både formaner, oppmuntrer og inspirerer oss til å ære ham som all ære tilkommer.
Men på tross av det, opplever vi vel så altfor ofte at skapningen blir æret og nærmest tilbedt i stedet for Skaperen, som i sannhet har gjort seg fortjent til «all ære både nå og til evig tid». Det later også til at det er noe i oss som fra tid til annen krever sin ære. Dette får ikke dominere hos den som til enhver tid er behersket av Den Hellige Ånd. Man er så livende redd for å røve æren fra ham som i alle deler har gjort seg fortjent til den.
I Apostlenes gjerninger kan vi lese om da Peter kom til Kornelius i Cæsarea. Kornelius hadde sammenkalt naboene og sine nærmeste venner. Da Peter kom, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for hans føtter og tilbad ham. Men her finner vi en våken Peter. Han visste hvem som skulle æres og tilbes: «Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.»
To ganger finner vi Johannes i Åpenbaringsboken så fascinert og imponert av den engel som talte til ham, at han rett og slett faller ned for ham i tilbedelse. I begge tilfeller roper engelen ut: «Gud skal du tilbe!»
Kun én er verdig all ære og tilbedelse. Det er han som for oss ble så ille tilredt at han ikke så ut som et menneske. Han som ble fattig for at vi skulle bli rike. Han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren. Han som bød sin rygg fram til dem som slo, sine kinner til dem som rykket ham i skjegget. Han som ikke skjulte sitt ansikt for hån og spytt. Han som ikke gjorde synd, men som ble gjort til synd. Han i hvis munn det ikke ble funnet svik. Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, som ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig. Han som døde for våre synder og oppstod til vår rettferdighet.
Ingen i himmelen eller på jord eller under jorden har gjort seg fortjent til større ære. Her er vår gjeld stor! La oss derfor uten reservasjoner ære og prise ham – «nå og til evig tid».
Kommentarer
Legg inn en kommentar