NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 11. januar 2016

Erna og Lillemor


Jeg har tillatt meg å klippe fra årets nyttårstale:


Erna Solberg: *bla, bla, bla*
«Jeg forstår at mange føler uro. Derfor er det viktig for oss å løfte beredskap og bekjempe terror.
Vi skal være trygge på at vår måte å leve på, vårt demokrati, ikke er truet.»

Lillemor: Jeg forstår du føler uro, Solberg (heretter kaller jeg deg Erna, siden du ikke har fortjent respekten ved å tiltale deg ved etternavn). Jeg gjør også.

Jeg syns det virker som en dårlig idé å «øke beredskapen» ved å drive overvåking og forfølgelse av norske nordmenn med avvikende meninger (her kan jeg skrive under på at enkelte av oss er redde DINE folk og føler oss tvungne til å operere anonymt). Enkelte av oss tror også at å trene opp framtidens terrorister er en dårlig måte å bekjempe terror på.

Veldig, veldig mange norske nordmenn er SIKRE på at «vår måte å leve på, vårt demokrati» ER truet.

Erna: *bla, bla, bla*
«Men ønskene for det nye året deler vi alle, uansett hvor vi kommer fra.
Ønsket om å kunne forsørge seg og sine.
At familien skal leve i sikkerhet og være ved god helse.»

Lillemor: Hadde du fulgt med på andre nyheter enn du åpenbart har gjort, hadde du visst at det er feil. Rett og slett ett hundre prosent usant. Her må du velge, Erna. Du må enten: 1) Utvide horisonten for å danne deg et sannere syn på verden - det skylder du oss som statsminister, eller 2) Slutte å lyve for oss.

Erna: *bla, bla, bla*
«I mange land ser vi en kamp mellom verdier. Mellom våre verdier og verdiene til ekstremister.
I Norge har vi ingen ghettoer. Ingen steder hvor unge bare opplever håpløshet.»

Lillemor: Jeg syns det er fint at du her tar bladet fra munnen og anerkjenner at det faktisk FINNES et «oss» og «dem». Det ville jo vært rart om ikke det gjorde det, og det vil ikke forsvinne uansett hvor mye disse SJWs (social justice warriors) krever det.

Det er mulig Aisha og Ahmed ikke føler håpløshet på Grønland eller Grorud. Men sjansen er stor for at våre egne Ragnhild og Stig gjør det. Smak på den, du, Erna.

Erna: *bla, bla, bla*
«Har du mulighet til å melde deg som verge eller være fosterforeldre for et barn?
Kan du som er arbeidsgiver innkalle personer med utenlandsk navn til jobbintervju?
Våre hverdagsvalg er det som gir hverdagsintegrering.
Alle vil vinne hvis vi lykkes med integreringen. Alle vil tape hvis vi mislykkes.»

Lillemor: Det var da veldig! Fosterforeldre, du! Burde vi ikke ta vare på våre egne foreldre- og arbeidsløse først? Er dette en del av «hverdagsintegreringen»?

Jeg syns personlig det er nok nå, men dette tenker jeg om integrering i utgangspunktet: Det er den nyankomnes ansvar først og fremst.

Og fra mitt ståsted, vil nordmenn tape uansett om dette prosjektet ditt lykkes eller ikke.

Erna: *bla, bla, bla*
«De store internasjonale avgjørelsene, Paris-avtalen og verdens samling om nye bærekraftmål, viser at på tross av en urolig tid, går verden fremover. Skritt for skritt.»

Lillemor: Men i all verden, Erna! Skjerpings! Enhver internasjonal forpliktelse, er 100 skritt i feil retning for Norge.

Jeg håper du bruker LITT mer tid i 2016 på å danne deg et litt bredere bilde av virkeligheten. Du er jo lissom sjefen, og så langt har du strykkarakter.

Lillemor