Aksjeeierne kan kaste styret i Norge AS

Et forsikringsselskap kunngjør nye betingelser for sine tjenester. For selskapets gamle kunder er det ingen endring, betingelsene er de samme som før bortsett fra at man sier det må forventes premieøkninger, samt at forsikringene etter hvert vil dekke noe mindre enn før, f eks vil delkasko ikke lenger dekke veihjelp og frontruteforsikring.

For nye kunder derimot blir betingelsene annerledes. Alt de trenger å gjøre er å registrere seg og dermed er de forsikret, de trenger ikke betale noen premie i det hele tatt, og ytelsene de vil få vil på noen områder ligge over hva de gamle kundene som betaler premie kan påregne. Resultatet blir selvsagt en voldsom tilstrømming av nye kunder og en eksplosjonsartet økning i utbetalinger av erstatning. Ved å øke premien voldsomt for de gamle kundene, samt ved å bruke midler avsatt i fond i tidligere år klarer man å holde det gående en stund, men til slutt går det som det må gå, selskapet går konkurs og både gamle og nye kunder står uten forsikring.

Hvilket forsikringsselskap er så dette?

Forsikringsselskapet hetter Kongeriket Norge. Hvis vi nå ser på hva de gamle kundene i Forsikringsselskapet kan gjøre er den mest åpenbare løsningen å bytte forsikringsselskap. Overført på problemstillingen med at Norge i ferd bli en sharia-stat med ekspressfart vil det å bytte forsikringsselskap si det samme som å emigrere. Men det er heller ikke så enkelt. For hva om de selskapene det kunne være mest aktuelt å bytte til også har innført lignende betingelser som ens eget selskap? Det er nemlig hva som har skjedd.

Det er ikke bare Norge som står foran undergang og ødeleggelse på grunn av en 1400 år gammel ufattelig ondskap fra avgrunnen som invaderer oss i disse dager. Andre vestlige land er i samme situasjon, noen er til og med verre stilt i så måte. De vil møte veggen økonomisk før Norge gjør det. Dermed må vi påregne at både gamle og nye kunder av andre ”forsikringsselskap” vil søke til Norge når deres gamle ”selskap” ryker overende. Så skal man ”bytte forsikringsselskap” må man med andre ord se etter selskaper man tidligere ikke ville tatt i betraktning, selskaper som tilbyr langt dårligere betingelser enn hva man var vant til i sitt gamle, men hvor ingen får forsikring uten å betale premie.

Det finnes imidlertid en annen mulighet også. Den er riktignok bare teoretisk, men for oversiktens skyld bør den nevnes. Forsikringsselskapet vi snakker om er nemlig en form for aksjeselskap hvor forsikringstakerne også er aksjeeiere. Selskapet har riktignok ikke årlige generalforsamlinger slik lov om aksjeselskaper krever, men de har faktisk generalforsamling hvert fjerde år. Denne generalforsamlingen har myndighet til å avsette både styret og den daglige leder som har innført de nye betingelsene som ødelegger selskapet.

Men av en eller annen merkelig grunn skjer ikke dette. I stedet får styret, som med vitende og vilje holder stø kurs og god fart mot havari, fornyet tillit hvert fjerde år.

Forstå det den som kan.

Odd S. Beverfjord.