Den 3 mars 1924 ble det muslimske kalifatet, Europas pest og svøpe, oppløst
og nedlagt, som et resultat av at det ottomanske imperiet, Tyrkia var på
den tapende side i første verdenskrig. For første gang i hele den islamske
tidsregning var det ingen stat som førte islams sverd, det var ingen kaliff –
profetens etterfølger.
Helt siden den datoen har muslimer drømt om å gjenopprette kalifatet og grunnsteinen
til et nytt kalifat ble lagt bare fire år senere, i 1928, med opprettelsen av
Det Muslimske Broderskap i Egypt. Resten av det 20 århundre var imidlertid for
mye dominert av andre begivenheter til at det var mulig å komme noen vei med å
gjenopprette kalifatet. Annen verdenskrig ble etterfulgt av den kalde krigen,
og i hele denne perioden var den geopolitiske arena dominert av
konfrontasjoner, konflikter og kriger hvor islam var for svak til å gjøre seg
gjeldende.
Kommunismen som en trussel mot Vesten var en historisk parentes. Med
Sovjets oppløsning var denne parentesen over, og den over tusenårige
hovedtrusselen mot Vesten, islam, var i ferd med å gjeninnta den stillingen. (--Olav
Versto, En reise i islam). Faktisk kan hele det tyvende århundre
betraktes som en slik historisk parentes. For bak støvskyene etter jernteppets
fall dukker Europas pest og svøpe siden det åttende århundre frem på ny, drevet
av sin eldgamle drøm om å erobre og underlegge seg vårt kontinent, på veien mot
islamsk verdensherredømme.
I denne prosessen er det viktig å få gjenopprettet kalifatet. Den 12 august
2005 publiserte tyske Der Spiegel en artikkel på sine engelskspråklige
nettsider med tittelen: ”What Al Qaida Really Wants”. Den 18 august publiserte
så JihadWatch et utdrag
fra denne artikkelen. Jeg har oversatt JihadWatch sin dekning av denne saken
til norsk, og presenterer den for Spikers Corners debattanter her.
Hva Al Qaida egentlig vil
Om det er noen som muligens kan
ha en anelse om hva al-Qaida pønsker på, så må det være den jordanske
journalisten, Fouad Hussein.
Han har ikke bare tilbrakt tid
med al-Zarqawi i fengsel – han har også klart å få kontakt med mange av
al-Qaida netteverkets ledere. Basert på korrespondanse med disse kildene har
han nå utgitt en bok med detaljer om organisasjonens hovedplan.
En av Hussein’s mest
oppsiktsvekkende kilder til boken, etter hva han fortalte SPIEGEL Online Der
Spiegel, var Seif al-Adl. Den egyptiske terroristen mistenkes for å ha vært
delaktig i angrepene på de amerikanske ambassadene i Dar es Salaam og Nairobi i
1998, og FBI har satt en pris på hans hode på 5 millioner US dollar. Secret
Service har mistanke om at al-Adl nå befinner seg i Iran....
Et islamsk
kalifat i syv faser
I forordet til boken skriver den
jordanske journalisten, ”Jeg intervjuet en rekke av al-Qaidas medlemmer med
forskjellige ideologier og forestillinger for å få en ide om hvordan krigen mellom
terroristene og Washington ville utvikle seg i fremtiden.” Det som han deretter
beskriver mellom sidene 202 og 213 er et scenario som viser både terroristenes
forblindelse og deres ensporede tankegang. I syv faser håper terrornettverket å
kunne etablere et islamsk kalifat som Vesten da vil være for svak til å
bekjempe.
Den første
fase er kjent som “Vekkelsen” – denne er allerede utført og var ment å vare fra
2000 til 2003, eller mer presist fra terroristangrepene den 11. september 2001
i New York og Washington til Bagdads fall i 2003. Målet med angrepet den 11.
september var å provosere USA til å erklære krig med den islamske verden og
derved ”vekke opp” muslimer. ”Den første fase ble bedømt av strategene og
hjernene bak al-Qaida som svært vellykket,” skriver Husein. ”Slagmarken var
åpnet og amerikanerne og deres allierte ble et nærmere og lettere mål.”
Terroristnettverket skal også, etter hva som blir sagt, være fornøyd med at
dets budskap nå kan bli hørt ”over alt”.
Den andre fase “Åpne øynene”
er ifølge Husseins forklaring den perioden vi nå er inne i og skal vare til
2006. Hussein sier terroristene håper a kunne gjøre vestlig konspirasjon
oppmerksom på ”det islamske samfunn”. Hussein tror dette er en fase hvor
al-Qaida ønsker en organisasjon som vil utvikle seg til en bevegelse.
Nettverket arbeider med å rekruttere unge menn under denne perioden. Irak skal
bli senter for all global virksomhet og operasjoner, med en ”hær” som settes
opp der og baser etablert i andre arabiske land.
Den tredje
fasen er beskrevet som “Oppstandelse og stå oppreist” og skal vare fra 2007 til
2010. ”Det vil bli fokusert på Syria,” spår Hussein, basert på hva hans kilder
har fortalt ham. De kjempende mannskapene antas å være allerede kampklare og
noen befinner seg i Irak. Det er forusagt angrep på Tyrkia og – enda mer
eksplosivt – Israel. Al-Qaidas hjerner håper at angrepene på Israel vil bidra
til å anerkjenne terroristgruppene som en organisasjon. Forfatteren tror også at landene som
grenser til Irak, som Jordan, er i fare.
Den fjerde
fase finner sted mellom 2010 og 2013. Hussein skriver at al-Qaida vil gå inn
for å frembringe de forhatte arabiske regjeringers sammenbrudd. Kalkylen er den
at ”statsledelsenes snikende avtagende makt vil føre til en stadig vekst
innenfor al-Qaida”. Samtidig vil angrep bli utført, rettet mot oljeforsyninger,
og amerikansk økonomi vil bli gjort til mål gjennom cyber-terror.
Den femte fase vil være det
tidspunktet da en islamsk stat, eller kalifat kan bli erklært. Planen er at i
denne tiden, mellom 2013 og 2016, vil vestlig innflytelse i den islamske verden
være så redusert og Israel så svekket, at motstanden vil ikke være noe å
frykte. Al-Qaida håper at den islamske staten innen den tiden vil være i stand til
innføre en ny verdensorden.
Den sjette
fase. Hussein tror at fra 2016 og fremover vil det være en periode med ”total
konfrontasjon”. Straks det islamske kalifatet er blitt erklært vil ”den
islamske armé” sette i gang ”kampen mellom de troende og de ikke-troende”
[d.vs. kampen mellom muslimer og mennesker av en annen tro/religion eller
livssyn, inkludert ateister] som så ofte er blitt forkynt av Osama bin Laden.
Den syvende
fase er det avsluttende stadiet og blir beskrevet som ”definitiv seier”.
Hussein skriver at i terroristenes øyne vil kalifatet utvilsomt lykkes, på
grunn av all den bank resten av verden vil ha fått av ”de halvannen milliard
muslimer”. Denne fasen vil være avsluttet omkring 2020, selv om krigen ikke
burde vare lenger enn to år.
Forfatteren av den opprinnelige artikkelen i Der Spiegel kommer med en del
innvendinger mot denne planen og søker dermed å avskrive den som urealistisk.
Han skriver bl a at ”[t]anken om at al Qaida kan etablere et kalifat i hele den
muslimske verden er absurd”.
Dette ble altså skrevet for godt over ti år siden. Tanken er ikke lenger så
absurd som Der Spiegel’s reporter mener den var i 2005. Ser man på utviklingen og
ISIS’ fremtreden på scenen kan det se ut som Det Muslimske Broderskapets løp er
likt med skjemaet. Vi er i den sjette fase, hvor vi går mot en ”total
konfrontasjon” i 2016. Russland forsøker å stoppe ISIS i Syria, mens USA, som
vil styrte Assad-regimet ved hjelp av ISIS og Det Muslimske Broderskap, forsøker
å stoppe Russlands kamp mot ISIS. USA’s allierte, Tyrkia venter på å overta hovedrollen
i oppbyggelsen av det nye kalifatet. I mellomtiden forsyner det gamle kalifatet
(Tyrkia) Europa med hundretusener av stridsdyktige unge muslimske menn, såkalte
”flyktninger”, godt hjulpet av den islamofile politiske makteliten i Norge og
Europa og deres velsmurte propagandamaskineri – det sosialistiske Main Stream Media.
Odd S. Beverfjord