Islam forsvares mens Kristendommen forkastes

På et lite seminar i Halden for mange år siden, var Trond Bakkevig invitert til å holde foredrag om forholdet mellom kirke og stat. Han ledet senere Kirkerådets utvalg vedrørende samme tema. Mot slutten ble det stilt det naturlige spørsmål fra salen om når et eventuelt skille ville komme. Bakkevig svarte da at et skille ikke vil skje før staten har formet kirken slik den ønsker.

Man må kunne si at staten ikke har ligget på latsiden i denne prosessen, på godt og vondt. Sist vi i søndre Østfold fikk en påminnelse, var da regjeringen nylig utnevnte prost i Sarpsborg.

Etter tradisjonelle ansiennitets- og kvalifikasjons- prinsipper var fungerende prost Arne Leon Risholm et opplagt valg, og de fleste menighetene i prostiet hadde innstilt han som nummer en. Biskopen i Borg ønsket det annerledes, og slik ble det. En flere år yngre kvinne med minimal menighetspraksis, Kari Mangrud Alvsvåg ble utnevnt, til almen forundring.

Den 17. februar 2016 har den samme Kari Mangrud Alvsvåg (som nå bærer titlene Prost i Sarpsborg / Styremedlem i Dialogforum Østfold) et innlegg i Sarpsborg Arbeiderblad (SA), der hun bl.a. skriver følgende:

«De kristne» kaller partiet seg. Det oppleves ekstra ubehagelig at et parti med dette navnet opptrer uten respekt for andre religioner og uten kunnskap om andre religioner. Og aller verst, uten kunnskap om det kristne verdigrunnlaget. Den gylne regel, det doble kjærlighetsbudet, og Bibelens etiske fordring om at vi skal ta vel imot den fremmede, skulle være nok til å hindre Hagen i å angripe en religion og alle som tilhører den fra talerstolen i bystyresalen.

Religioner og livssyn har alle potensial i seg til å bringe frem både godt og ondt. Derfor er det ytterst viktig at vi som regner oss som ledere og offentlige representanter for religionene driver religions- og livssynskritikk. Og da særlig av egen tradisjon. Det er ingen tvil om at kristendommen har blitt brukt til å legitimere mange onde regimer og mange onde handlinger gjennom historien.

Slaveri, kjønnsdiskriminering, antisemittisme, apartheid, brutal kolonisering, forfølgelse av muslimer i Bosnia for tyve år siden, er bare noen eksempler på ondskap som kan knyttes til kristendommen.

Og dette sies altså av en Prost i Den Norske Kirke...

Noe av den samme retorikken kan vi se hos Jan Arild Snoen i Minervanett, når han den 18 februar går skarpt ut mot Hege Storhaug i forbindelse med hennes kritikk av islam. Her skriver Jan Arild Snoen bl.a. følgende i et innlegg som han har kalt "Ingen frihet for de andre":

Grunnen til at den vestlige sivilisasjon er andre overlegen (ja, jeg mener det) er nettopp at vi gir rom også for meninger og holdninger vi ikke liker. Det gjelder også de som er illiberale – den vanskeligste testen på vår toleranse.

Derfor må kristne menigheter få forkynne at homofili er synd, at kvinnene er underordnet mannen og anse en bok som hellig, der en stormannsgal drittsekk av en gud regelmessig foreskriver folkemord mot det utvalgte folks fiender og dødsstraff for den minste ting (Det Gamle Testamentet). Eller vil Storhaug redigere vekk dette også? En smakebit – om midanittene, der Moses ikke var fornøyd med at hans folk hadde nøyd seg med å henrette alle voksne menn etter det seierrike slaget:

”Men Moses ble vred på lederne over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget. Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinner leve? Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet. Slå nå i hjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.” 4. Mos, 31:14-17.

Derfor må Islam Net få lov til å forkynne sitt ”gammeltestamentlige” budskap, inkludert støtten til dødsstraff for frafall, selv om det er motbydelig. Det er først når disse holdningene går over i handlinger, altså oppfordringer til vold, drap, terror – at loven må si stopp. (Moskeer, som Finsbury Park-moskeen i London i en periode, som er en del av terrornettverk, kan stenges).

Her ser vi altså hvordan Kristendommen angripes fra alle kanter, samtidig som Islam omfavnes og tas i forsvar i "kjærlighetens", kulturliberalismens og kvasi-intellektualismens navn. Norge har forfalt som nasjon og kastet Bibelens Gud på dør, og på toppen av det hele, ser man på dette som et fremskritt og en "berikelse" for nasjonen... Sannelig stemmer det som står i Rom 1,21-25:

De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter. De sier de er kloke, men de endte i dårskap, og istedenfor å gi den uforgjengelige Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. 

Spikeren