NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 4. februar 2016

Konvertitten Ali kan skrive norsk rettshistorie

Utlendingsnevnda (UNE) har vedtatt at en iransk konvertitt, som har konvertert fra islam til kristendom (2004) og bodd i Norge i 13 år, skal sendes tilbake til Iran. I en dom gir lagmannsretten UNE medhold i avgjørelsen om utsendelse. 
I domsbegrunnelsen heter det at;

”det er svært liten sannsynlighet for at et ’vanlig’ medlem av en iransk hjemmekirke vil kunne bli utsatt for andre inngrep fra iranske myndigheters side enn kortvarig fengsling med forhør, og at de vil kunne risikere å måtte erklære at de frasier seg sin kristne tro før løslatelsen.” 

Sic erat scriptum!

Norsk lagmannsrett mener det er riktig å fengsle ex-muslimer som har konvertert til kristendom og tvinge dem til å gi avgall på sin tro på den Herre Jesus Kristus, han som tok vår plass på Golgatas kors, døde for våre overtredelser og gjenoppstod fra de døde til vår rettferdiggjørelse, i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse; for at vi ved troen på Guds frelsesverk i Kristus, vår Gjenløser, skal stå rettferdiggjort for Guds og Lammets trone på regnskapets dag og arve det evige liv.

Lagmannsretten er så oppspist av hovmod, arroganse og menneskeforakt – og så åndelig avstumpet at den tror evangeliet om Jesus Kristus ikke har noen gyldighet uten rettsmedlemmenes personlige aksept, tilslutning og godkjennelse. Avstanden mellom det lagrettsdommerne TROR de er og det de FAKTISK er, kan se ut til å ha blitt så stor at det nærmer seg sinnssykdom.

Artikkel 18 i FN’s Menneskerettighetserklæring (UDHR) og Artikkel 18 og 27 i FN’s International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR) slår fast at enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og at denne retten omfatter frihet til enten alene eller sammen med andre å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning og praksis, både offentlig og privat.

Dette betyr at enhver har rett til, ved ord, handling og religiøse (rituelle) utøvelser å gjøre sin tro, livssyn, overbevisning og religion klart, tydelig og forståelig for omgivelsene og formidle det til andre (misjonering, proselyttering).

Det betyr også at myndighetene plikter å sørge for at denne retten fritt kan utøves.

Norsk domstol mener tydeligvis denne retten ikke skal gjelde kristne som har konvertert fra islam.
Det er tydelig at lagmannsretten i den omtalte sak bruker Menneskerettighetene som dopapir. Og slike domstoler skal dømme i saker som gjelder diskriminering og avgjøre hva som er rett og hva som er galt! Visdom og forstand har forlatt norsk rettssal. Bare juridisk arroganse og menneskeforakt er tilbake.

Lagmannsretten VET at det er islamsk lov som gjelder i Iran. Lagmannsretten VET at den utviste, kristne iraneren vil bli henrettet for frafall fra islam om han blir sendt tilbake til Iran. Domstolen og UNE mener altså det er rett og riktig å sende en kristen til Iran for å bli fengslet, torturert og henrettet. Norge skal avkristnes og islamiseres. Kristendommen skal utryddes. Koste hva det koste vil.

En ønsket bi-effekt av denne rettspraksisen er å skape forakt for lov og rett og derigjennom øke kriminaliten for å skape kaos og utrygghet med doktrinen ”Order out of Chaos”. Dermed blir det lettere å innskjerpe ytringsfriheten ved nye lover og således ved hjelp av islam avskaffe demokratiet og legge forholdene til rette for innføring av diktatur.

Det er høyst sannsynlig at UNE’s avgjørelse om å sende iraneren ut av landet er gjort av muslimske saksbehandlere ansatt i UNE.  I de norske forvaltningsmessige organer og rettssaler sørger man for at det nye muslimske herrefolket får det som de vil. Ellers kan vi risikere å bli terrorisert, slik IS og andre muslimske terrorister har truet med.

Det er offeret som skal straffes. Forbrytere og terrorister skal respekteres og belønnes. Slik er norsk rettsvesen blitt etter avkristningen.

Menneskerettighetene  gjelder kun for slike som Mulla Krekar og hans trosfeller. For de er jo muslimer. Og da så.

Odd S. Beverfjord