NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 23. februar 2016

Riksvåpenet

Det norske riksvåpen har en logo som representerer den kristne tro og det kristne menneskesyn, med Jesus Kristus som øverste myndighet (Globus Cruciger over kronen). Øverst er det et kors. I riksvåpenet er dette kors et latinsk kors, mens riksvåpenet i politiets logo har fått et gresk kors. Gresk kors finnes bl.a. i det greske flagg, det sveitsiske flagg og den humanitære hjelpeorganisasjonen, Røde Kors. Både det greske og det latinske kors representerer Guds frelsesverk på Golgata, ved Jesus Kristus, vår Gjenløser.

Under korset er en globus som symboliserer det verdslige regiment. Korset og Globus Cruciger representerer Kristi seier på Golgata over det ondes makt (1Mos 3:15; Kol 2:13-15), Jesu død og opptandelse og Kristi herredømme over verden ved seieren på korset (Joh 19:30). I kronen, som representerer den verdslige makt under Gud i Kristus, finner vi trefoil (trekløver) som er et symbol på Treenigheten – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Videre finner vi en oppreist løve som er vendt fra sinister mot dexter. Denne løven symboliserer ”Juda Løve” – som er Jesus Kristus. At løven har krone på hodet symboliserer at Kristus er ”kongenes Konge” – Herre over hele Guds skaperverk.

Løven holder en øks, vendt mot dexter, d.v.s. mot vest. I det at den er vendt mot vest ligger det også en heraldisk symbolikk. Øksen som løven holder er en stridsøks av den typen som ble brukt i vikingetiden. Den symboliserer øksen som var med å gi kong Olav (”den hellige”) Haraldson banesåret da han falt i slaget på Stiklestad og døde som martyr.

Løven og kronen er gullfarget. Gull er kongens metall. Det er også metallet som symboliserer udødelighet. Gull forvitrer ikke. Det symboliserer guddommelighet.

Olav Haraldson ble født 995 i Vestfold, ble viking og deltok i danskene hærtokter i England og Frankrike. Han konverterte til kristendom og ble døpt i Rouen, Normandie. Da han kom tilbake til Norge kjempet han mot både indre og ytre motstandere før han i 1015 ble den første virkelige konge over hele Norge. Etter å ha befestet sitt styre, tvang han landet til å godta kristendommen. Men hans motstandere tvang ham til slutt å flykte til Russland i 1028. Året etter kom han tilbake til Norge og søkte å gjenvinne tronen. Han falt i slaget på Stiklestad i 1030. 

Olav på det landet malte korset med sitt blod…”

Olav den hellige blir regnet som den konge som innførte kristendommen til Norge og den kristne siviliseringen av landet begynte med hans regjeringstid. I ettertid kom Olav Haraldson til å få stor betydning for Norges nasjonale enhet og identitet. Etter sin død ble kong Olav kanonisert av den katolske kirke og før reformasjonen var Olsok, som vi feier den 29 juli hvert år til minne om kongen, en av de viktigste helgenfester i Norge. ”Olavsøksen” i riksvåpenet finner vi også i Den Norske Kirkes logo.

Skjoldet symboliserer den sekulære makt. Skjoldtypen som løven (Kristus) er satt på, er et forsvarskjold (eng. Bulwark Shield). Løven på skjoldet symboliserer at staten (det verdslige regiment) er underlagt Kristus. Skjoldet (den sekulære makt) og løven (Kristus) symboliserer at staten vil forsvare kongen, folket og fedrelandet med Kristus som den høyeste makt og Herre.

Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!
Landet ville
han beskytte, skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,
har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.
Har den Herre stille lempet, så vi vant, vi vant vår rett.

Løven er satt på skjoldets røde bunn. Den røde fargen er Jesu blod i den nye pakt. Det var Jesu blod som ble utøst til syndenes forlatelse som førte til Juda Løve’s seier på korset, ”Det er fullbrakt”.

Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.”

Den heraldiske symbolikken som ligger i at løven og øksen er vendt mot vest, er denne:

Tabernaklet som Moses og hebreerne reiste i ørkenen etter utvandringen fra slaveriet i Egypt var satt opp i øst-vest retning. Inngangen til tabernaklet var i den østlige enden. Fra øst (sinister) gikk man mot vest (dexter) inn i tabernaklets forgård. Deretter kom en inn i Det hellige - og til slutt Det aller helligste med paktens ark og nådestolen i den vestlige enden av tabernaklet.


Solen står opp i øst og går ned i vest. Gud er omtalt i Bibelen som lys. Øst er den retningen hvorfra lyset (Gud) kommer, som solen (lyset) og dens oppgang symboliserer (Matt 24:27). Vest er den retningen hvor solen går ned. Vest symboliserer således retningen til Guds rike og det evige liv - først død (solens nedgang) og deretter oppstandelse (solens oppgang).

Løven med kronen og ”martyrøksen” vender seg mot vest – mot døden, Guds rike og det evige liv. Som det heter i en kjent bønn, “Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv. Det er ved å dø at man oppstår til evig liv”. Olavsøksen finner vi også i Den norske kirkes logo.

Riksvåpenet i Politiets logo har som skjoldholder fått fasces, hvorfra vi også har fått ordet fascisme. Det er et hedensk symbol på sekulær makt. Symbolet er fra det gamle romerske riket. Skjoldholderne på sinister og dexter i politiets logo er utstyrt med økseblad. Disse øksene er ikke stridsøkser. De er økser til bruk for å halshugge mennesker som er (var) dømt til døden ved halshugging. Disse øksene symboliserer straff. Skjoldholdere av denne typen hører således ikke hjemme i politiets logo, da det er domstolens oppgave å dømme. Politiet (regjeringen) er den utøvende makt, domstolen er den dømmende. Domstoler har gjerne vektskåler som sitt symbol. Vektskålene symboliserer balanse. Men det er en annen historie.

Tabernaklet hadde tre forskjellige innganger før en kom inn til Det aller helligste, det indre kammeret i tabernaklets telt. Hver inngang hadde sin spesielle betydning og sitt spesielle navn. Den første inngangen, som var den østlige, vendt mot soloppgangen, var porten, inngangen til forgården, på hebraisk sha’ar, som betyr inngangsport. Den var delt i tre, med fire støttende søyler. Tallet tre er Guds tall, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Den neste inngangen var til tabernaklets telt - sammenkomstens telt. Dette var døren, på hebraisk pethach, som førte inn til Det hellige, det første kammeret i tabernaklets telt. Ordet pethach (døren) brukes første gang i 1Mos 4:7. Det var kun prestene som kunne gå inn gjennom denne døren inn til Det hellige. Ordet pethach er også brukt om døren til Noahs ark, den frelsens “dør” som ble lukket før flommen kom over jorden. Et forbilde på dommens dag når Herren Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde.

Den tredje og siste inngangen var forhenget, på hebraisk pôreketh, som førte inn til Det aller helligste. Det var et forheng som tjente som vegg og skilte mellom de to kamrene i tabernaklets telt, Det hellige og Det aller helligste. Gjennom denne inngangen, til Det aller helligste, var det kun ypperstepresten som hadde adgang.
Jeg er døren*. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Joh 10:9
*Egentlig, ”forhenget”(inngangen til det aller helligste med paktens ark og nådestolen)
De første kristne kirkene som ble bygd ble satt opp i øst-vest retning etter mønster (”gulvplan”) av hebréernes tabernakel i ørkenen. Hovedinngangen, som tilsvarte døren til Det helligste var vendt mot øst. Man kom inn fra øst og gikk mot alteret i vest. Det var ikke noe skille mellom skipet og alteret. Forhenget revnet i to, fra øverst til nederst, i samme øyeblikk som da vår Gjenløser døde for våre synder på Golgatas kors.


I tidlig middelalder ble praksisen endret. Kirkebygningen ble da satt opp i retning vest-øst. Man kom inn fra vest og gikk mot alteret i øst. Bakgrunnen var at i den nye pakt så var det Jesu gjenkomst man ventet på. Han er lyset – og lyset kommer fra øst.

For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være. Mat 24:27


Odd S. Beverfjord