Siviliseringen av Norge begynte med kristendommen

Hans Nielsen Hauge (1771 - 1824)
Jesu lære, evangeliet, urkirkens lederstruktur og det kristne menneskesyn er opphavet til og modell for vår tids idè om demokrati og parlamentarisme, samt vår kultur og sivilisasjon. Siviliseringen av Norge begynte med kristendommen.

Jesus sa: ”Den som vil bli stor blant dere, han skal være deres tjener, og den som vil være den første blant dere, han skal være deres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.”

I den latinske bibelen fra 383 AD (Latin Vulgate) er ordet 'tjene' og 'tjener' oversatt til ”ministrare” og ”minister”. Fra dette ordet kommer tittelen ’minister’ i regjeringen. I et kristent, demokratisk samfunn er våre ledere tjenere. De hersker ikke, men tjener. Ministrene ”(ad)ministrerer”, og sørger for folkets sosiale-, økonomiske- og helsemessige trygghet.

I den første menigheten ba apostlene forsamlingen å velge seg ledere blant deres egne som kunne ta seg av den daglige utdelingen. Apostlene så det som sin egen oppgave å ”holde ved i bønnen og ordets tjeneste” og at det ikke var tilbørlig for dem å (ad)ministrerte. Til den administrative tjenesten ba de disiplene velge sju menn, som hadde ”godt vitnesbyrd og som var fylt av Ånd og visdom”. Slik begynte demokratiet i den kristne urmenighet. Les også om den demokratiske prosessen på rådsmøtet i Jerusalem.

Det er et guddommelig prinsipp at makten skal være fordelt på så mange som mulig. Gud vet at når mennesker får makt, så fører det til korrupsjon, undertrykkelse, diktatur og tyranni. Dersom makten blir konsentrert, så blir systemet korrupt. De edsvorne menn i riksforsamlingen på Eidsvold sørget for at makten ble delt i tre, den lovgivende, den dømmende, og den utøvende makt - i den rekkefølgen.

Odd S. Beverfjord