Ordningen med
forløsning, eller gjenløsning, kommer fra den gamle pakt. En frende
– en nær slektning som hadde makt, evne og frihet kunne opptre som
gjenløser og forløse sin slektning eller venn fra gjeld og
vanskeligheter. Ordet ’kofer’ i 2Mos 30:12 betyr ”løsepenger”
(Strong’s Dictionary). Det var kjøpesummen som måtte gis for å
kjøpe fri en fange eller slave. Det greske ordet ’agorazo’ betyr
”å kjøpe” eller ”å kjøpe på markedsplassen” (Strong’s).
I det nye testamentet er ’agarazo’ (1Kor 6:20) prisen Jesus
betalte for å gjenløse oss fra syndens slaveri og gi oss det evige
liv.
Som nådestolen var
hjertet av Tabernaklet og den gamle pakt, så er Guds frelsesverk på
Golgatas kors hjertet av Evangeliet og Den nye pakt i Jesu blod. Jesu
forløsende blod, utgytt på korset, er Evangeliets liv. Vår
Frelsers blod var den siste stenkning av offerblod stenket på
nådestolen over paktens ark under kjerubenes vinger.
I det øyeblikket
Jesus døde revnet forhenget i templet, det som skilte det syndige
mennesket fra den hellige Gud. Det revnet i to, fra øverst til
nederst – fra "himmelen" til "jorden" – fra
Gud, til mennesket. Veien til Gud er ikke lenger begrenset til noen
få utvalgte prester, men er åpen for alle som vil følge Herren
Jesus Kristus, vår Frelser og Gjenløser.
Vi er blitt forløst
gjennom Jesu Kristi dyrebare blod. Han betalte den ytterste prisen
for vår frelse, da Gud, ved Sønnen, viste sin kjærlighet til
menneskene. Jesus ga sitt liv som løsepenge for alle som tror på
evangeliet om Guds nåde og syndenes forlatelse.
Dette er den nye
pakt i mitt blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. (Mat
26:28)
Kunnskap om
tabernaklet gir en bedre innsikt i Guds frelsesplan og bidrar til å
grunnfeste og styrke de utvalgte i troen. For i tabernaklet ligger
gjemt den hemmelighet (mysterium) som ble åpenbart i Kristus (Rom
16:25; Ef 1:9). Apostlene og urkirken hadde ikke evangeliene og
epistlene i Det Nye Testamentet når de gikk ut med evangeliet om
Jesus Kristus. De hadde kun det gamle testamentet. Paulus var lærd
og brukte tabernaklet og profetene til å bevise overfor jøder at
Jesus var Messias (5Mos 18:18), at tabernaklet pekte frem mot
frelsesverket på Golgata – Jesu død og oppstandelse.
Da
Moses mottok instruksene om hvordan tabernaklet skulle bygges,
begynte Gud med paktens ark og nådestolen i den vestlige enden av
tabernaklet, dvs. han begynte med seg selv. Deretter kom det andre i
riktig, guddommelig rekkefølge og endte ved inngangen til den ytre
forgård, porten.
Når
vi skal nærme oss Den Hellige, begynner vi med å gå inn gjennom
porten i den østlige enden. Vi går mot vest og ender opp i Det
aller helligste hvor våre synder blir lagt på nådestolen i blodet
som blir ofret under kjerubenes vinger. Vi dør i oss selv og får
nytt i Kristus. Derfra går vi ut og finner føde i vårt nye liv
(Joh 10:9).
Velsignet
være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang! 5Mos
28:6
Jeg
er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus
lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i
troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg.
Gal_2:20
Konstruksjonen
La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil ta bolig iblandt dem.
2Mos 25:8
Tabernaklet (hebraisk: mishkan,
bolig) var hebrernes helligdom under ørkenvandringen.
Det var laget etter en plan gitt til Moses av Herren Gud, Yahweh.
Hele konstruksjonen besto av tre hoveddeler: Det
aller helligste og Det hellige, også kalt den indre forgård, som
var i Tabernaklets telt. Så var det den ytre forgård som var
omsluttet av et gjerde som bestod av tepper av hvitt lin hengt opp
mellom stolper av akasietre. Gjerdet var 100 x 50 alen (hebr. Ammah,
47-53 cm).
Det aller helligste inneholdt paktens ark og
lokket på paktens ark, nådestolen. Dette var det sentrale i
tabernaklet. Eller mer presist, lokket på paktens ark, nådestolen,
var det sentrale.
Et forheng skilte Det aller helligste fra den
indre forgård, Det hellige.
I Det hellige var røkelsesalteret, skuebrødsbordet, og lysestaken (menorah) av gull. I den ytre forgård var renselseskaret og brennofferalteret.
Tverrsiden av gjerdet som vendte mot øst, mot solens oppgang, kaltes på hebraisk skulder. På denne tverrsiden var inngangen til forgården. Den nordlige og den sørlige langsiden kaltes ribber (som på et menneske), og tverrsiden som vendte mot vest, mot solens nedgang, kaltes hofte. Ordet som ofte er blitt oversatt til "hjerte" i våre bibler, som i Sal 40:9, er ordet for involler på hebraisk, og viser til tabernakelts telt med sin innredning, som er et bilde på Guds ”hjerte" og "sjel", Guds hellighet og hans vesen.
Tabernaklet hadde tre betydninger. Det var en
fysisk, billedlig illustrasjon av det åndelige riket, kalt himmelen,
hvor den høyeste makt, den evige, allmektige, sanne Gud, Yahweh er.
Det var et bilde av Kristus og Guds
frelsesplan på Golgatas kors for menneskets forløsning, og det var
et bilde på Kristus i menigheten, fellesskapet mellom Jesus Kristus,
vår Frelser og Gjenløser, og alle de troende.
Omhenget og forgården
Tabernaklets byggverk var satt opp i øst-vest
retning, med inngangen til forgården mot øst – solens oppgang.
Forgården var omgitt av 60 søyler – 20 på hver side, og 10 i
hver ende.
Søylehodene var kledd med sølv og hadde haker av
sølv. De var forbundet med en stang hvor det var hengt teppe av
hvitt lin.
Fotstykkene til søylene var laget av kobber,
dommens metall (4Mos 21:9; Joh 3:14-16).
Søylene og det hvite linet dannet omhenget som
omsluttet forgården og tabernaklets telt. Det var 5 ammah
høyt (sirka 230 cm) og skjulte forgården og tabernaklets vegger
utenfra.
Sølv er symbol på forløsning og forsoning. Hver
person over tyve år (som var myndighetsalderen) måtte bringe én
sekel sølv som løsepenger for seg selv da tabernaklet og forgården
ble bygget.
Hver persons navn ble skrevet opp av presten som en del
av ritualet for forløsningen. Søylehodene av sølv ble laget av
sølvet som forsamlingen ga til prestene.
Du skal ta imot løsepengene fra Israels barn,
og du skal sette dem av til tjenesten i tabernaklet, så det kan være
til påminnelse om Israels barn for Herrens åsyn, til soning for
deres sjeler. 2Mos 30:16
Offerdyrene i tabernaklet var et forbilde på
forløsningen. Sølvpengene som yppersteprestene og de politiske
ledere betalte Judas da Jesus skulle ta vår plass på Golgatas kors
og dø for våre synder, ble tatt fra fondet som ble brukt til å
kjøpe offerdyr.
Det endelige offer for menneskenes synder ble
således betalt fysisk med løsepenger etter den gamle pakt. Kristus
ble gjort til vår Gjenløser og betalte for vår forløsning med
sitt blod, etter den nye pakt (Mat 26:27,28).
Det hvite linet som dannet omhenget, var i farge
og materiale symbolsk for den renhet og Guds rettferdighet som blir
tilregnet de utvalgte – de som kommer til tro på Jesus Kristus og
lærer frelse å kjenne ved syndenes forlatelse (Åp. 7:9,14).
Inngangene i Tabernaklet
Det var tre forskjellige innganger før en kom inn til Det aller helligste, det indre kammeret i tabernaklets telt. Alle inngangene var forheng som var laget av samme materiale og farge.
Forhengene var tepper som var vevd av blått-, purpur- og karmosinfarget (skarlagen) garn og hvitt, fint lin.
Blått er lovens, himmelens og Guds farge. Purpur
er kongens farge. Karmosin er symbol for synd, blod, offer, død,
forløsning og liv. Hvitt er renhetens og rettferdighetens farge.
Hver inngang hadde sin spesielle betydning og sitt
spesielle navn.
Den første inngangen, som var den østlige, vendt
mot soloppgangen, var porten, inngangen
til forgården, på hebraisk sha’ar,
som betyr inngangsport. Den var delt i tre, med fire støttende
søyler. Tallet tre er Guds tall, Faderen, Sønnen og Den Hellige
Ånd.
Den neste inngangen var til tabernaklets telt -
sammenkomstens telt. Dette var døren,
på hebraisk pethach,
som førte inn til Det hellige, det første kammeret i tabernaklets
telt. Ordet pethach
(døren) brukes første gang i 1Mos 4:7. Det var kun prestene som
kunne gå inn gjennom denne døren inn til Det hellige. Ordet pethach
er også brukt om døren til Noahs ark,
den frelsens “dør” som ble lukket før flommen kom over jorden.
Den tredje og siste inngangen var forhenget,
på hebraisk pôreketh, som
førte inn til Det aller helligste med paktens ark og nådestolen.
Det var et forheng som tjente som vegg
og skilte mellom de to kamrene i tabernaklets telt, Det hellige og
Det aller helligste. Gjennom denne inngangen, til Det aller
helligste, var det kun ypperstepresten som hadde adgang.
I Joh 10,9 sier Jesus om seg selv:
Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
Odd S. Beverfjord