Trenger vi egentlig politikere?

Trenger vi egentlig politikere i det hele tatt? Hva skal vi med dem?

Stortinget har stengt i ca. 3,5 måneder. Klarer vi oss likevel? Ja, vi har ikke vondt en plass. Litt mindre show for media, men de også klarer seg så lenge politikere og mikrofoner er uadskillelige.

Det er velkjent i den oppegående delen av befolkningen at man aldri leter etter det beste partiet når man står i stemmelokalet. Man leter etter det minst dårlige!

Arbeiderpartiet er partiet for narsissistene fremfor noen. Hvorfor så mange velgere stemmer på dem kan kun skyldes media og pressens massive kampanjer gjennom årtier. Det kan umulig skyldes deres "meritter".

Hovedmantraet er: Stem på det tryggeste alternativet. De mest ansvarlige.

Stemmer dette? La oss se på noen eksempler på gyldigheten av dette mantraet. La oss ta noen ansvarlige politikere for oss. Ikke i dybden, for da blir det mange kilometer med stoff fra gjøkeredet, men helt overfladisk.


Gro Harlem Brundtland:

- Det er typisk norsk å være god. Selvgod spør du meg. Hun tenkte sikkert på seg selv og oppfattet seg som Norge.

Hun tok ikke et nei for et nei og meldte oss like godt inn i EØS, Schengen og alle tenkelige bindende avtaler, assistert av hennes veskebærer Jonas Gahr Støre. Hvordan skulle hun ellers blitt WHO's generaldirektør i 1998?

Også kallt Pepsi-Gro. Som WHO-direktør gikk hun til kamp mot sukker. Senere ble Gro Harlem Brundtland en betalt rådgiver for Pepsi-konsernet!?

Hun har selvsagt mottatt en rekke æresbevisninger og æresmedaljer. Det hører med i showet til politiker-adelen kultur-eliten. AP-media døpte henne med den største selvfølgelighet landsmoderen. Kanskje den aller største narsissisten av de med egen Wikipedia-oppføring siden krigen?


Thorbjørn Jagland:

Lanserte det norske hus. Huset var selvsagt en bolig for alskens partifrender i høye posisjoner.

Mr. 36,9% stillte ultimatum i valgkampen 1997, og dermed måtte AP trekke seg. Gro Harlem Brundtland sa den gangen "at hun i alle år hadde overvurdert Jagland og ikke hadde kunnet tenke seg at han kunne være så dum".

Klare tegn på narsissisme, i tillegg til en god dose forvirring om sin egen tilstrekkelighet. Men det er klart at slikt må belønnes med diverse topp-verv.

Han kallte President El Hadj Omar Bongo Ondimba for "Bongo fra Kongo". Morsomt, men han var fra Gabon ikke Kongo. Fornærmelse på høyt diplomatisk plan der altså.


Jens Stoltenberg:

Han var så høflig at han sa aldri nei takk til en gave. Hytte, båt, bil...u name it. Skattefritt selvsagt.

Han omdøpte det norske hus til den norske modellen. Da underforstått den sosialdemokratiske modellen selvsagt.

Men at han kallte et dødfødt prosjekt for månelanding er velkjent, og arrogant så det holder. Det hele gikk jo som kjent rett på skjæret. Vanligvis må kapteinen stå ansvarlig for havarier, men ikke denne karen. Hans ansvar er å fortsette som før.

Det var jo bare velgernes penger han hadde full rett til å leke seg med. Monopol-penger. AP-media var frempå også her med å kalle han landsfaderen. En person som bulket og stakk av.


Jonas Gahr Støre:

Bare nok en pompøs narsissist som sammenligner seg med Moses. Noen sitater:

Jonas Gahr Støre: "Det er godt å bli til i møte med Hallingskarvet. Fjellet ligger fast og jeg kan kjenne på min egen storhet og min egen litenhet".

Jonas Gahr Støre: "Jeg tenker: Når dette livet er over, vil mine fotavtrykk fortsatt kunne leses i Skarvet. Og så mye som jeg har tenkt og gått på dette fjellet, så har kanskje Skarvet lagret seg som årringer i meg."

Jonas Gahr Støre: "Det er viktig for meg selv å ha et tidspunkt å forholde meg til, og da har jeg en tradisjon for meg selv: Da skal jeg være alene og på toppen av et fjell. Og fredag i påskeuka, på toppen av Hallingskarvet, sa jeg til meg selv i mitt eget påhør at svaret er ja."

Så sånn ble han partileder i AP. Selv Morten Harket blir en beskjeden og jordnær fyr sammenlignet med en slik gudedyrkelse av seg selv.

Dette må antagelig være klassisk megalomani.


Foto: Anne Kari Hinna
Keiser Raymond Johansen:

På Oslo kommunes offentlige nettsider blir Raymond Johansen nå titulert som Oslos «statsminister». Klovneriet er ikke et uhell eller morsomt ment slik man skulle tro. Det er dødsens alvor fra hans side. Jålebukken bruker også millioner av skattepenger på å omgjøre navnet fra Byråd til Byregjering, samtidig som de innfører eiendomsskatt.

Vel anvendte penger? Han syns åpenbart ikke at politikerforrakten har nådd de riktige høydene ennå og søker å gjøre noe med det.

Han er helt sikkert forbauset over at noen reagerer på dette. Det er jo tross alt bare AP-kulturen som slår inn her. Ingen i AP sentralt tar avstand fra dette av samme grunn.

Regjeringen ligger lavt og kommenterer svært lite. De håper sikket at showet skal fortsette lengst mulig slik at AP får en daglig dose latterligjøring av denne narraktige farsen. Det er jo tross alt bare halvannet år til valget.

__________________________


Men hovedspørsmålet er om vi trenger slike folk til å detaljstyre oss og bruke opp våre penger på ingenting? De kunne like gjerne tatt milliardene, lagt dem i en haug og satt fyr på dem. Resultatet hadde antagelig blitt bedre, for man trenger bare et begrenset antall byråkrater for å administrere en fyrstikk.


Fallout2