NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 4. april 2016

Har vi lært noe av terroren i Brussel?

Nok en terrorhandling har funnet sted og rystet hele Europa. Denne gangen slo tre terrorister til i hjertet av Europa. I selveste Brussel, hvor EU og NATO har sine hovedkvarter. Og de klarte å drepe 31 mennesker, mens 60 andre er alvorlig skadet og svever mellom liv og død, der de ligger forbrente, blinde og med store smerter på diverse sjukehus etter disse hjemmelagede spikerbombene som terroristene utløste.   Mens 250 andre mennesker har fått store skader eller er kvestet for resten av livet, da disse bombene gikk av på flyplassen og på T-banen.

Ja, en føler bare maktesløshet, sinne, sorg og en oppgitthet på vegne av disse stakkars menneskene som var på feil sted til feil tid den dagen. At dette kunne skje bare noen måneder etter massemordet i Frankrike der et lignende angrep tok livet at 130 mennesker, det er bare ikke til å fatte. Og en har god grunn til undre seg på om hele Europa holder på å falle sammen? Ja, og det ned i det ukjente og inn i ei skremmende framtid som bare utvikler seg fra vondt til verre.  For en kjenner seg aldeles ikke lenger trygg!  Der det meste begynner å svikte under beina på oss alle…

Tirsdag 22. mars 2016 vil bli en dato jeg aldri vil glemme. For den datoen markerer nemlig et skille på ei ny og ei farlig utvikling som ingen lenger ser ut til å ha kontroll med. Der man bare begynner å skimte inn i ei svart og heslig framtid -  og som man ikke lenger har lyst til å være deltaker i.  Det verste er likevel at det ser ut til at vi ikke har noe valg lenger. For de kriminelle og farlige islamistiske nettverkene som hater oss og vil utrydde oss, de har fått lov til å vokse fritt uten den minste kontroll. De har kunnet infiltrere det meste i et sovende Europa som nesten har ligget på sotteseng. Og ingen har tatt de mange advarslene alvorlig!

For nå ser vi noe helt nytt og noe svært skremmende som har erklært Europa krig. Ja, for disse terroristene er både født og oppvokst her, på dette kontinentet som tok i mot deres foreldre med åpne armer. Andre er kommet seinere som asylsøkere og flyktninger, der noen kaller dem for ”våre nye landsmenn” og der de fleste politikerne mener dette er til en stor berikelse for oss… Jo men sa jeg smør!

Men nå angripes vi av disse som fikk muligheten til et nytt liv i et sivilisert europeisk samfunn, der disse angrepene kommer på toppen av ei folkevandring uten sidestykke i europeisk historie. En behøver ikke være profet for å se hvordan disse hendelsene kan knyttes sammen. For vi aner ikke hvem som kommer inn over våre grenser. Samtidig som PST og sikkerhetsmyndighetene er ganske maktesløse til å følge opp eventuelle terrorister som har kommet og vil komme hit i nær framtid. Og der utsiktene til at flyktningstrømmen til Europa skal bli enda større i 2016.

Nei, for meg er det ikke særlig vanskelig å se et alarmerende bilde av et europeisk kontinent i store vansker med uoverkommelige problemer. Men hva gjør vi nå? Et håp etter denne forferdelige terroren i Brussel, er at myndighetene over hele Europa gnir søvnen ut av øynene og tar til å våkne. For en kan ikke lenger lure seg sjøl og nekte å innse fakta og realitetene som banker på! Der innvandring fra muslimske land er prioritert og blitt til en katastrofe. Derfor er det på høy tid å innse at ”reven er kommet inn i hønsegården”- der han nå er i ferd med å gjøre rent bord!

Selvfølgelig kan vi bare se en annen vei og håpe på at de militante og ekstreme islamistiske bandene legger ned sin kamp. Men slikt er ønsketenkning! Jeg tror nemlig de heller vil vokse seg enda større og sterkere og bli langt farligere i et Europa som dessverre har sovet i timen. Og det i ei tid der de fleste land i Vest-Europa oversvømmes av fremmede kulturer, budsjetter som sprenges, politifolk som forlater sine jobber og et militære som blir svakere år for år. Mens jihadistene har bestemt seg for å gå til krig mot et omtrent maktesløs Europa som går på autopilot. Og hvem kan da befolkningen stole på?

Det er neppe bare undertegnede som begynner å bli kraftig lei av dette spillet, der våre sanseløse politikere  ikke enda har forstått alvoret. For det er knapt nok mulig å overdrive de faktiske forhold som virker meget dyster i ei tid der terror og massedrap ser ut til å bli en del av hverdagen.  Og der det ikke lenger er mulig og late som om dette skal gå bra.

Kanskje kan tirsdag 22. mars representere den dagen oppvåkningen tok til? Noe som kan bety en nødvendig realisme og hvor man faktisk ser at noe MÅ gjøres! For en slik realisme er nemlig en forutsetning for at konstruktive handlinger kan finne sted. Men tiden er dessverre knapp…

Narvik, 26.03.2016  AMUND GARFORS