NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 7. mai 2016

Forsvarsskriv fra en sofavelger

Av Lillemor

Her på Spikers Corner kommer det ofte opp diskusjoner om hvilket parti man bør stemme på til valget. Nå er jo valget et godt stykke unna, men jeg kan tenke meg at det vil bli flere diskusjoner etter hvert som det stykket kortes ned.

Alle prinsipprogrammene til partiene som vil stille til valg, ligger greit tilgjengelig på internett. Jeg håper dere går nøye gjennom alle, så dere vet hvem som får deres stemme.

De eneste hvis program ikke ligger lett tilgjengelig, er hjemmesitterne.

Jeg vurderte faktisk å stemme. Men min samvittighet tillater meg det ikke. Og etter min erfaring bør man lytte til samvittigheten, for det er Gud som prøver å lede en til å ta det rette valget. (Her må sies - slik at ingen misforstår - at Gud har forskjellige planer for folks liv, og det som er rett for én, er ikke automatisk rett for en annen.)

Så dette er grunnen til at jeg velger å ikke stemme: Jeg anser ikke våre styresmakter som gode, og jeg vil ikke frivillig blande meg opp i noe som har å gjøre med dem, og jeg akter ikke å samarbeide med dem frivillig eller gi noen av dem en stemme.

Dette sier Paulus om vårt (kristnes) forhold til styresmaktene, i Rom, 13, 1-3

Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. De styrende er ikke til skrekk for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros av dem.

Man skal altså være lydig. Mot hvem? Mot myndighetene man har over seg. Og hvem er så disse myndighetene? Jeg vet ikke om noen enda. Men jeg vil forhåpentligvis kjenne dem igjen. Jeg vet såpass om de myndighetene jeg som kristen må være lydig mot, at det ikke er den norske stat. Fordi… «Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud.»

Kan den norske stat være innsatt av Gud? Her drister jeg meg til et rungende «nei».

Og hvorfor så rungende? Fordi «De styrende er ikke til skrekk for den gode gjerning, men for den onde». For å gjøre dette forsvarsskrivet for sofakroken kort, begrenser jeg poenget mitt til a nevne institusjonalisert fosterdrap, en gjerning som altså blant utøverne slett ikke utløser noen skrekk.

Så hvordan skal jeg selv forholde meg til disse styresmaktene som størsteparten av befolkningen holder i gang? Dette har opptatt meg i stor grad i mitt nye liv som kristen. Jeg vender stadig tilbake til Jesu møte med fariseerne på tempelplassen, i Matt 22, 15-22:

Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med noen herodianere, og lot dem si: «Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket deres ondskap og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med.» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei.

Så jeg betaler min skatt og prøver å leve som en kristen, som et eksempel til etterfølgelse, for å ære Gud (jeg er ikke så veldig flink enda, men øve, øve…).

Idéelt skulle man være selvberget, da det er et faktum at jo mer man jobber for andre, jo mer må man gi til keiseren.

Min stemme går ikke til noen politiker. Det er ikke et spill jeg vil være med på eller en energi jeg er villig til å verdige dem. Vi har alle vår rolle å spille, men jeg er helt overbevist om at Norge trenger bønn mer enn en stemme på et politisk parti. Hvis jeg bruker tiden det ville ha tatt meg å stemme på å be i stedet, er jeg 100% sikker på at jeg har gjort mer for verden enn 1000 stemmer på et politisk parti. Av min tid har jeg ingenting å verdige en støtte til myndigheter som er innsatt av helt andre makter enn Gud, som jeg ikke heller kan bruke i bønn og lovsang.

Så det blir ingen flere turer til stemmeurnene på Lillemor.

Lillemor