NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 8. mai 2016

Religion og det norske flagg

Foto: Norvald Aasen
Av Odd S. Beverfjord

Verdinøytral er et ord som stadig blir brukt i debatter vedrørende forholdet mellom kirke (religion) og stat. I forholdet til religion skal de institusjonelle organer og offentlige institusjoner være nøytral. 
 
I undervisnignssektoren skal det være verdinøytralitet. Det vil si at alle religioner skal betraktes som likeverdige. Den ene religion skal betraktes som like mye “verd” som den andre. Ingen religioner skal favoriseres av styresmaktene. Det er filosofien.
 
Ordet nøytral har vi fra det latinske ordet neuter med endingen –alis. Nøytral (lat. neutralis) betyr ”ingen av delene” eller ”hverken det ene eller andre”. Betegnelsen ”verdinøytral” betyr at objektet det referes til ikke representerer noen sosialetisk eller moralsk standard (verdi) tilknyttet noen religion. Men det sekulære lovverket er i seg selv en etisk og moralsk normgivende standard. Det nærmeste vi kommer "verdinøytral" i politisk og kulturell sammenheng er et anarkistisk samfunn. Men også et slikt samfunn har visse normer og retningslinjer (naturretten) som regulerer forholdet mellom mennesker.
 
Når det snakkes om religion har man vanligvis i tankene et trossystem knyttet til troen på en gud eller guder og forestillinger om årsak, natur, kontekst, universet, verdensbilde , og hensikten med livet. Tro på Gud inkluderer vanligvis en moralkodeks som regulerer forholdet mellom mennesker og beskriver hvordan folk skal oppføre seg og hva de skal gjøre med sitt liv for å bli godkjent og akseptert av den aktuelle guddom. Deltakelse på møter og aktiviteter i et gudshus, som kirke, tempel, moské, synagoge, etc., og utføre ritualer, delta i sakrale handlinger og seremonier, blir ofte oppfattet som religiøsitet.
 
Ordet religion kommer fra det latinske religāre, som betyr å binde (binde sammen med, binde til, forplikte). Man kan være bundet til en pakt eller avtale, en ideologi, et lovverk, moralske kodekser, politisk partiprogram, etc., etc. Tro på og hengivenhet til slike beskrevne (eller uskrevne) idéer og kodekser er religiøsitet. Således er hvert eneste menneske, som er medlem av et samfunn regulert av lover, avtaler og moralske kodekser, i mer eller mindre grad religiøst, i.e. ”bundet til”, i den grad han/hun forholder seg til slike lover, kodekser, etc. Det engelske ordet rely er også avledet av det latinske religāre. Rely betyr å ha tillit til eller tro på. Det man lar seg binde til eller knyttes til, det setter man sin lit til og har tro på. Tilknytning, tro og tillit er religion.
 
Nasjonalflagget
 
Flagg, våpenskjold, ikon, logo eller merke av noe slag som representerer og/eller symboliserer idéer og kodekser eller tro, er et religiøst symbol.
 
Det norske nasjonalflaget kommuniserer kjernen i evangeliet om Guds frelseverk i Kristus Jesus på Golgatas kors – Jesus død og oppstandelse og vitner om at Norge er en kristen nasjon, grunnlagt på kristne verdier.
 
Nasjonalflagget har ikke annet enn kristne symboler. Det er har ingen ”nøytral” eller sekulær symbolikk.
 
Den samme symbolikk og de samme farger finner vi i alle de nordiske lands nasjonalflagg, selv om elementene i det evangeliske budskapet og symbolfargene er betonet og arrangert ulikt.
 
Det norske nasjonalflagg viser et kors og har fargene rødt, hvitt og blått.
 
Korset er et (liggende) latinsk kors som symboliserer Kristi død for menneskenes synder på Golgata for at vi skulle lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og bli ikledd Guds refferdighet ved Jesu oppstandelse.
 
Den røde fargen symboliserer offer, blod og død, men også barmhjertighet, kjærlighet og liv (Joh 3:16). Det er Kristus som er påskens offerlam, "i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse".
Den hvite fargen symboliserer renhet og Guds rettferdighet. Den som har lært frelse å kjenne ved syndenenes forlatelse er ”vasket ren i Jesu blod” og blitt ikledd Guds rettferdighet i Kristus.
 
Kom, la oss gjøre opp vår sak med hverandre, sier Herren [Yahweh]. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. (Jes 1:18)
 
Blått er lovens farge (2Mos 24:10). Moses så Gud sitte på stener av safir (blå). På disse blå stenene ble loven skrevet. Men blått er også himmelens farge, og den blå himmel symboliserer den evige Guds trone og hans rike. (Jobs Bok 35:1-5) Lovens hensikt er å beskytte og bevare. Loven er ikke til for å tjene seg selv. Den er til for å tjene mennesker. (Job 35:6-8; Mark 2:27)
 
Korset er gitt lovens farge, blått. For ”vedtektenes håndskrift” (Kol 2:14), d.v.s. lovskriften med anklagepunktene mot oss, ”det tok han bort idet han naglet det til korset” og ”utslettet skyldbrevet mot oss” (sml. Kol 2:14 og Gal 5:22,23).
 
Med flagget vitner vi om frelsens evangelium, om den kristne arv, kultur og sivilisasjon, om de verdier vår Grunnlov er tuftet på og det demokrati, den forfatning og den frihet vi har fått i Kristus, i hvem i har forløsningen, syndenes forlatelse.
 
 
Odd S. Beverfjord