Det fins, dessverre, et mylder av muligheter hvis en skal begi seg ut på leting etter «gjørmebad» i presse, media og nettfora for tiden, vi skal her bare trekke frem ett forum: Verdidebatt i Vårt Land, som tiltrekker seg mange kunnskapsrike, skarpskodde og høyt utdannede mennesker, blant annet et menneske som både er lege, forsker og fast kronikør i avisen, kanskje nettopp fordi han ikke er kristen, men ateist og humanetiker, eller agnostiker (fordi han selv personlig innser at han ikke selv med sine egne egenskaper som menneske, kan finne frem til et endelig svar på OM Gud eksisterer, slik han selv sier!)
Fremstillingen nedenfor vil kunne
belyse hvordan det er fatt med den alminnelig diskurs eller generelle
samfunnsdebatt hva angår spesielt islam og de personer på begge
sidene i debatten som posisjonerer seg selv og blir posisjonert av
andre i dette ordskifte.
Det fins generelt mye agg og
aggressivitet som kommer til uttrykk på visse fora, mange
impulshandlinger, mange misforståelser og mye forbi- eller
utenomsnakk. Gjørmebadet har da mistet sin opprinnelige helbredende
funksjon og blitt et mareritt til avskrekkelse for mange.
Satt inn i denne generelle rammen, vil
mange kanskje tro at Vårt Land og avisens Verdidebatt ville høste
mange lovord for nettopp på en forbilledlig måte å forsøke å
hindre at forumet synker ned i gjørma. Faktum er imidlertid at
avisen ikke har klart å hindre dette, avisen kan derfor betraktes
som et miniatyrbilde på og en avspeiling av hvordan storsamfunnet
fungerer i det store og hele på dette diskursområdet. Man skulle
derfor tro at Verdidebatt spesielt ville kunne fremholdes som
rollemodell og ideal, men hvis man går inn på saken, vil man trolig
nokså fort se at «ryktet om godhet» nok er bedre enn hva fakta
skulle tilsi, her illustrert med bare ett eksempel.
Verdidebatt viser tempen bedre enn
kanskje noe annet forum nettopp fordi det der opptrer «fintfolk» og
eksperter man i utgangspunktet skulle tro ville holde seg for gode
til nettopp selv å synke ned på gjørmebadenes nivå. Det kan
derfor oppfattes som noe uventet at nettopp de man forventer det
beste av, faktisk kan synker lenger ned i gjørma enn dem de selv
forakter for nettopp å velte seg der. Det er i de fineste kretser at
kontrastene ofte viser seg tydeligst.
Jeg vil derfor her og nå gå rett på
sak og gjengir nedenfor et innlegg som er blitt stående i all
offentlighet på forumet Verdidebatt i avisen Vårt Land, med navns
nevnelse, men her altså anonymiserte. (Innleggene er en del
forkortet, av praktiske grunner, forstås).
Jeg vil deretter komme med noen
kommentarer, før jeg legger ut det innlegget fra en annen aktør –
her kalt A - som utløste dette innlegget fra vår foreløpig
anonymiserte gjørmeaktør, kalt C, på forumet:
C skriver: «Nylig la A ut
en tråd om B som i mine øyne var ren sjikane. Det var
reinspikka tillegging-av-skumle-motiver og åpenlys
forvrengning av det hun hadde skrevet i sin spalte om muslimer
og julefeiring. Det var rett og slett søppel, og uverdig
for Verdidebatt. Det var ikke slik kristne det kan seg søma, og
heller ikke humanetikere. Dette innlegget ble liggende inntil jeg
varslet moderator langt ut på kvelden. Innlegget ble så slettet -
men etter å ha blitt fylt på med krenkende uttalelser fra
flere av de som har uttalt seg i tråden her.
Jeg nekter ikke A å uttale
slike nedrigheter. Det er hans rett å ha et slikt syn på B
som er en offentlig person med viktige tillitsverv i Norge. Men jeg
har vanskelig for å svelge at Vårt Land godtar å være arena for
ytringer av denne typen. Skaden var skjedd da innlegget hadde fått
ligge ute store deler av dagen.
Det eneste som hjalp A til å
slutte å kaste skitt mot et annet menneske (dertil en ung
kvinne med minoritetsbakgrunn, som allerede har fått sin del av
skittkasting og mistenkeliggjøring) var å slette innlegget. Kall
det gjerne knebling - så lenge A ikke selv klarte å
filtrere bort sin egen skittkasting mot B».
Undertegnende kommenterer:
Hvordan vil noen, ja, overhodet noen, kunne forsvare seg mot slike
harde og helt nådeløse og helt ubegrunnede påstander (se mer
nedenfor)? Hvem vil ikke tenke: Kan dette virkelig medføre
riktighet? Kan de virkelig begrunnes? Hva kan grunnlaget for å
fremsette slike uhyrlige beskyldning om nedrektighet etc bygge på?
Er ikke dette vel drøyt?
Jeg vil tro at et normalt menneske vil
stille seg slike spørsmål og tenke: Kan det virkelig være sant det
C hevder? Er ikke C’s påstander kun uttrykk for
følelsesmessig utblåsing og ren og helt vilkårlig synsing? Sier
ikke disse påstandene mer om mannen som fremsetter dem enn mannen de
vil ramme? Hva er det C her forsøker å oppå? Å fremheve
seg selv som moralsk mer høyverdig? Hva vil en normal leser tro om A
som person etter et slikt utfall? Er C’s «utblåsing»
overfor en her navngitt person et forsøk på karakterdrap og bevisst
isolering eller dehumanisering? Og hvor finnes det i A’s kritikk av
B’s kronikk grunnlag for si at A tillegger B «skumle motiver»?
C fortsetter:
«Forhåndsmoderering ville ha klart å
hindre A’s-tråd, som i mine øyne var ren sjikane.
Det var reinspikka tillegging-av-skumle-motiver og åpenlys
forvrengning av det B hadde skrevet i sin spalte om muslimer og
julefeiring. Det var rett og slett søppel, og uverdig for
verdidebatt.no.» Men hvis jeg varsler - da får jeg altså kritikk
fra A … !
Kommentar: Som om ikke dette skulle
være nok, så fortsetter C i et annet innlegg, (som fortsatt
ligger ute, min mrkn) og kommenterer et innlegg fra A (et
innlegg som snart ble slettet av moderator, min merk): Det virker som
om A retter baker for smed her. Ja, jeg varslet om A’s
innlegg. Men det var moderator som valgte å slette hele tråden.
Hvorvidt dette var korrekt er vel ikke opp til meg å avgjøre - men
sannelig bifalt jeg avgjørelsen. Hvis du (A, altså) mener innlegget
burde fått stå - så får du ta det opp med moderator og anke
avgjørelsen. Men dersom slike ting som det du skrev -
og som ble skrevet lenger ut i tråden (bl.a. om B’s og hennes
ektemann, så vidt jeg husker) - skal få stå urørt på
vd.no, da tror jeg dette forumet er på vei utforbakke slik Gule
innledet med. Jeg har foreslått et system med
forhåndsmoderering. Jeg kan ikke tenke meg at ditt innlegg ville
sluppet gjennom der, A.
Det er ganske fantastisk at du, A,
her forteller meg at B ville tålt dette innlegget - forteller
du, som krenket henne. (Kommentar fra undertegnende: C ser
ikke her at det han har å fare med her ikke er noe annet et enn
simpelt sirkelargument, en nedlatende tautologi som han bruker for å
fremheve sin egen fortreffelighet). Si meg, har du spurt henne?
Sist vi hørte fra B var da hun, ganske sterkt berørt,
fortalte på Debatten med Keshvari og Solheim om nett-sjikanen som
bl.a. Frp-Leirstein hadde trykket "like" på. Ingenting fra
den sekvensen tydet på at B er usedvanlig tykkhudet ift. at
folk tillegger henne holdninger hun ikke har, bare fordi hun er
muslim».
C fortsetter ufortrødent:
«I A’s innlegg ble B
tillagt motiver og holdninger som framsto som groteske, særlig i
lys av den teksten hun skrev om å ønske muslimer god jul, og som
var bakgrunnen for A’s innlegg. Jeg forstår at Rimehaug -
slik det gjenfortelles her - mente at A’s innlegg kan ha
vært "innafor", mens det var oppfølgingen (bl.a.
diskusjonen rundt B’s ekteskap, antar jeg) som gjorde at det
ble "utafor". Vel, det får være Rimehaugs vurdering (hvis
det er riktig forstått). Men da kunne man jo spørre: Hvorfor
slette hele tråden - hvis det var oppfølgingskommentarene som var
problemet?
Jeg mener å huske at jeg trakk
fram, i tråden eller i varslingen, Bjørnebye-saken der Agderposten
ble felt for å ha tillatt sjikane av Stig Inge Bjørnebye på sitt
nettforum, dvs. vært for treige med å få sjikanen slettet. Som
sagt - jeg aner ikke hvordan jurister og PFU ville vurdert A’s
omtale av B i dette innlegget - men som mann-i-gata mener jeg
de er klart "utafor". Har noen forelagt dette for en
jurist, tro? Jeg siterer ingressen til Lars Gule i hovedinnlegget:
"De mest fanatiske og ekstreme oppfatninger har fått fotfeste
på Verdidebatt.no. Det er et problem for både Vårt Land og for den
anstendige debatten i det norske samfunn.
Jeg mener at A’s innlegg om B var
ekstremt, grenseoverskridende i sin sjikane, Dersom Morken
(debattredaktør, min merkn) nå antyder at det ikke var selve
hovedinnlegget det var noe galt med - da blir jeg veldig forbauset.
Men dersom moderatorene mener at A’s
innlegg om Tajik var innafor forumets retningslinjer - da reagerer
jeg hoderystende - da mener jeg retningslinjene må oppdateres i tråd
med den mer liberale praksis. Da bør også A’s innlegg
republiseres. Da bør også VL konsultere sin advokat … Mye enklere
da om VL kunne innrømme at: A’s innlegg burde ikke vært
publisert i utgangspunktet. Vi plikter, som eier og ansvarlig
redaksjon, å lage systemer som hindrer slik sjikane i å bli
publisert. Eller - vi ØNSKER, i anstendighetens navn, å lage
slike systemer, for vi ønsker ikke slik sjikane på våre
nettsider.
Morkens setning om Rimehaugs (moderator
og redaktør) vurdering av A’s innlegg: "Det var ikkje starten
i seg sjølv som var problemet" - er vanskelig å forstå.
Stemmer dette, Rimehaug&Morken? Var A’s innlegg "innafor"
vd.no sine retningslinjer?
Jeg (C altså) har ikke noe sans
for islam selv. Men det er tankevekkende at jeg beskyldes for å
"tenke stygt om kristendommen", og så turer A fram
med slike tanker om islam og B. Er det dette vi skal kalle
for tolerant? B gjorde åpent og ærlig rede for
sitt personlige forhold til jul og til hva som er islams lære om
Jesu fødsel. Den mistenkeliggjøringen det ble møtt med,
synes jeg er forstemmende. Jeg hadde slettet
tråden før det kom så langt." (Min merkn: C skriver
jeg her, men det må være feilskrift, for ingen relevante
person har skrevet det C skriver her, andre enn ham selv. Han
tenker seg altså selv inn i dette som legitim som moderator!) Denne
uttalelsen gjør det ikke entydig klart hvorvidt selve
åpningsinnlegget til A var innafor eller utafor. Men den
"mistenkeliggjøringen" som Rimehaug her omtaler - den var
jo selve hovedtemaet i A’s innlegg. Det eneste som hjalp A
til å slutte å kaste skitt mot et annet menneske (dertil en ung
kvinne med minoritetsbakgrunn, som allerede har fått sin del av
skittkasting og mistenkeliggjøring) var å slette innlegget. Kall
det gjerne knebling - så lenge A ikke selv klarte å
filtrere bort sin egen skittkasting mot B.
Som jeg nevnte, så har B
tidligere gitt uttrykk for at det går inn på henne å bli framstilt
som en helt annen type muslim enn det hun egentlig er.
I A’s innlegg ble B
tillagt motiver og holdninger som framsto som groteske, særlig i lys
av den teksten hun skrev om å ønske muslimer god jul, og som var
bakgrunnen for A’s innlegg. Jeg er ikke mediemann, ikke
advokat, jeg kan ingenting om dette annet enn mitt eget skjønn. Men
jeg mener å huske at jeg trakk fram, i tråden eller i varslingen,
Bjørnebye-saken der Agderposten ble felt for å ha tillatt sjikane
av Stig Inge Bjørnebye på sitt nettforum, dvs. vært for treige med
å få sjikanen slettet. Faktisk: Det hadde vært oppklarende dersom
Rimehaug selv hadde mulighet til å kommentere dette: Jeg synes også
Morken kunne uttale seg om dette - for dette går jo rett til kjernen
av det vi diskuterer i denne tråden. Jeg siterer ingressen til
Lars Gule i hovedinnlegget: "De mest fanatiske og ekstreme
oppfatninger har fått fotfeste på Verdidebatt.no. Det er et problem
for både Vårt Land og for den anstendige debatten i det norske
samfunn." Dersom Morken nå antyder at det ikke var selve
hovedinnlegget det var noe galt med - da blir jeg veldig forbauset».
C skriver 16.12.14 som følger:
Det er ganske fantastisk at du (A)
her forteller meg at B ville tålt dette innlegget - forteller
du, som krenket henne … Sist vi hørte fra B var da
hun, ganske sterkt berørt, fortalte på Debatten med Keshvari og
Solheim om nett-sjikanen som bl.a. Frp-Leirstein hadde trykket "like"
på. Ingenting fra den sekvensen tydet på at B er usedvanlig
tykkhudet ift. at folk tillegger henne holdninger hun ikke har, bare
fordi hun er muslim. Men dersom slike ting som det du skrev - og som
ble skrevet lenger ut i tråden (bl.a. om B og hennes
ektemann, så vidt jeg husker) - skal få stå urørt på vd.no, da
tror jeg dette forumet er på vei utforbakke slik Gule innledet med.
A svarer nå i et innlegg, som det
er beholdt kopi av, men som umiddelbart ble slettet, hvilket betyr at
A står forsvarsløs tilbake, uten at C blir bedt om å grunngi sine
meninger og vise til relevante faktabelegg for konkrete påstander:
A: Her insinuerer du (C,
altså) et angrep på B og hennes ektemann som jeg skal ha
kommet med, men faktum er at noe slik angrep har jeg aldri kommet
med. Ikke en eneste gang. Den eneste gang jeg har nevnt B’s
giftermål var på en kommentar til en annen kommentar hvor jeg
spurte om det kunne bevises at ektemannen var blitt muslim, (i og med
at noe slikt ble antydet), noe som hverken er blitt avkreftet eller
bekreftet senere hverken av vedkommende som reiste spørsmålet eller
andre. Hvis du anser et slikt spørsmål til en annen debattant som
brakte saken på banen som «angrep» på B og hennes mann, så må
jeg si du er ille ute, ikke bare redelighetsmessig, men også
integritetsmessig og moralsk.
Det virker ikke ende på hvilke
ufinheter og ondsinnede insinuasjoner du er villig til å fremføre
for å unngå å bli stilt i et dårlig lys, et mørke du selv har
satt deg i, med velberådd hu, men likevel totalt ufølsom for
eventuelle ringvirkninger.
Undertegnedes generell kommentar:
Hvis man leser C’s innlegg og
uttalelser over uten å kjenne til eller å ha lest A’s
kommentarer til B’s «julekronikk» i Vårt Land, vil de
fleste normale mennesker umiddelbart forestille seg det mennesket bak
kommentaren som et svært dårlig, snevert og dikrete intolerant
menneske og et menneske med de verste motiver og dertil et menneske
som bruker de skitneste metoder bare for å sverte, stemple og
isolere et annet medmenneske, et menneske som dertil er muslim og som
derfor – underforstått i C’s verden - bør
spares for slik behandling og mistenkeliggjøring. Ja, man gis
inntrykk av at A (identifisert med fullt navn,
min merkn) faktisk er en farlig person, en
person uten moral, så å si, og en person «man» må opptre
resolutt overfor og klart ta avstand fra og som man må bruke alle
tilgjengelige og lovlige metoder for å isolere eller sette ut av
spill på forumet, (og gjerne også utenfor forumet).
Uten å ha lest A’s innlegg, er
det imidlertid ikke mulig å korrigere eller supplere det bildet C
forsøker å etablere og det inntrykk hans uttalelser forsøker å
befeste, og altså det inntrykk av A som C forsøker å skape i
leseren. Det er ikke mulig for en leser, som bare har C’s innlegg å
holde seg til, å danne seg et selvstendig bilde og en selvstendig
mening om hvorvidt C’s beskyldninger og stemplingsforsøk kan
legitimeres eller begrunnes på en redelig og tilstrekkelig og
allment akseptert måte. A er med andre ord fratatt enhver mulighet
på Verdidebatt for å forsvare seg, når bare C’s kommentarer til
og stempling av A blir stående.
Jeg vil også påstå at enhver som
måtte lese A’s kommentarer til B ‘s kronikk –
før eller etter å ha lest C’s angrep på A, vil se
at C har konstruert opp en gedigen stråmann og at han ikke
har grepet A’s enkle poenger og påpekninger og at han ikke
har vært i stand til å se at B’s kronikk faktisk helt
legitimt og rasjonelt sett går an, og faktisk innbyr til, tolkning,
dvs ulike tolkninger, og da til og med en helt annen tolkning enn C’s
egen, snevre, tolkning. (At C bokstavelig talt tolker A’s innlegg
som mistenkeliggjøring av B, er i seg selv et kunststykke som vitner
om grunnleggende manglende hermeneutisk kapasitet i tillegg til
akademisk dannelse. C makter ikke å se forskjellen mellom dette å
kontrastere kristne og islamske dogmer og å mistenkeliggjøre!).
Noen evne eller vilje til å gå i
dialog med A, eller evne og vilje til å inngå et slags
kompromiss hva angår selve tolkningspremissene, blir helt tydelig
avvist fra C’s side, (- ikke akkurat et «symptom» på
genuin toleranse som grunnleggende karakteregenskap). C har
allerede i utgangspunktet bestemt seg for at han - og alene hans -
tolkning av B’s kronikk er den ene rette sett i forhold til
A’s tilnærming.
Det som er faktum nå, er at avisen
Vårt Land faktisk lar C’s angrep på A bli stående
på avisens debattforum, åpent for enhver til å lese, og bruke, som
man selv vil. A er dermed, ved å ha blitt utestengt fra forumet,
fullstendig fratatt muligheten for å forsvare seg, - et grovt
overgrep i seg selv og i strid med all fornuftig og etisk
begrunnet presseskikk, god kutyme og god moral. (Og ikke bare det:
Vårt Land handler her etter min mening klart i strid med pressens
egen Vær Varsom plakat, noe som fører for langt å komme inn på
her. En annen sak er det imidlertid at et privat nettsted jo har full
frihet til å vrake eller bruke de innlegg de finner for godt).
Ved å la C’s beskyldninger
bli stående, gjør avisen seg dessuten skyldig i medvirkning til å
sverte A’s gode navn og rykte, en krenkelse i seg selv.
Etter undertegnedes mening vil C,
inkludert Vårt Land, neppe noen sinne forstå at C’s eget angrep
på A nettopp ville kunne karakteriseres som:
«en ren sjikane av A, en total fordreining av A’s
innlegg og tillegging av nedrige motiver bak A’s tekst,
personangrep og trakassering». Men dette perspektivet
synes helt ute av Vårt Lands optikk.
Slik undertegnede, ser det, er
imidlertid uttalelsene fra C’s side innenfor
ytringsfriheten, men det som slår en, når en leser dette i
sammenheng med hva C uttaler for øvrig, blir det generelle
bildet som tegnes av A svært fortegnet og må ikke bare
regnes som et «vanlig» personangrep, men også som et forsøk på
regelrett karakterdrap. Slik C’s tekst nå står på
Verdidebatt, bidrar avisen til å bekrefte eller legitimere C’s
oppfatning og hans forsøk på karakterdrapet. I skjerpende retning
her er det at avisens moderati nærmest er på fornavn med C
og må forventes å ha en nærmere personlig relasjon til C
enn flertallet av de andre aktørene på forumet.
Det C står igjen med er rene
påstander, påstander han tar for gitt ikke engang trenger
noe begrunnelse. Han forutsetter imidlertid at moderatiet på
Verdidebatt forstår hva han mener umiddelbart og at det vil
treffe «de riktige og nødvendige tiltak», nemlig å slette tråden
og utestenge A for godt fra forumet, noe han lykkes med,
nærmest over all forventning, vil vi tro.
C måtte derfor sogar true med å
nekte seg selv å delta på forumet for fremtiden hvis ikke A ble
fjernet fra forumet! Og hvorpå da moderatiet faktisk utestengte A
for godt, (med den helt utrolige begrunnelse at det ikke var A’s
innlegg og kritikk av B’s kronikk det var noe galt med,
altså, men hvordan A hadde håndtert visse «teknikaliteter»,
(idet han var helt ny på forumet og ikke kjente rutiner og vaner til
punkt og prikke, min merkn).
Galt så langt? Jawohl, men det blir
verre: C går ikke unna for å forsøke å ytterligere tilsvine A med
følgende meget alvorlige, ærekrenkende og direkte ondsinnede
påstand: «Sist vi hørte fra B var da hun, ganske sterkt
berørt, fortalte på Debatten med Keshvari og Solheim om
nett-sjikanen som bl.a. Frp-Leirstein hadde trykket "like"
på. Ingenting fra den sekvensen tydet på at B er usedvanlig
tykkhudet ift. at folk tillegger henne holdninger hun ikke har, bare
fordi hun er muslim».
Undertegnende må her bemerke:
Legg merke til at C her refererer til en youtube-snutt hvor B
påstås å godkjenne drap, hvilket jo selvsagt er en uhyrlig
påstand. Det C forsøker her er jo å assosiere A med
youtube snuttens buskap, oppfordring og uttalelser, hvilket C
ikke har noe som helst grunnlag for å påstå.
C’s påstand er dermed regelrett
løgn og en løgn som altså Vårt Land lar stå. Det alvorlige
her er, som de aller fleste vil forstå, at avisen Vårt Land
«kolporterer» løgner. Noen vilje til å korrigere dette, fra
avisens moderati’s side, kan ikke spores. Og dette i seg
selv kan tolkes dithen at avisen er mer interessert i å opprettholde
det bildet og de fortegnelser C har forsøkt å skape av A
enn å forholde seg til sannheten og de faktiske forhold. Det tjener
ikke til avisens ære. Snarere tvert imot.
Dessuten: At A
kommenterer B’s kronikk om Julen og hennes vinklinger på
saken bare fordi hun er muslim, ifølge C, en uhyrlig
påstand i seg selv, for hvor har C dette fra? (Og skjønner
han konsekvensene av en slik uttalelse?)
Snuttens tema og retning har midlertid
ingen verdens ting med A‘s innlegg å gjøre og kan derfor
ikke sammenlignes eller assosieres, hvilket jo nettopp er det C
gjør, helt uten forbehold. En nærliggende tolkning av C’s
påstand er at C helt vilkårlig vil kunne hevde at enhver kritikk av
tekster som er kritiske til islam er en kritikk av den personlig
troende muslim.
Alt dette smaker av å være et diktat
fra C’s side til Vårt Land, et diktat som kan minne om
visse forsøk i mellomkrigstiden med stor brutalitet forsøkte å
kneble kristendommen en gang for alle.
Det virker som om C har
vanskelig for å lese annet enn strengt diskursive tekster og at han
derfor går glipp av nyanser, ironi, sunn retorikk og litterære
teknikker som brukes overalt der det forsøkes å bringe nye vinkler
til en sak eller et tema, i hvert fall på et visst plan.
En slik tilnærming synes å skremme C
til de grader at det eneste han har å forsvare seg med er å
projisere motiver som mistenkeliggjøring, sjikane og nedrighet over
på debattanter som han ikke har forutsetninger for å forstå og som
han derfor – av den grunn, slik jeg ser det – føler at han vil
og tvangsmessig må angripe. (Det står seg ikke for en
akademiker).
C kommer dessuten også i skade
for å undervurdere B’s - altså julekronikkforfatterens -
evne til å forstå og forholde seg til tekster generelt på, på den
groveste måte. Det synes å ligge allerede i C’s mentale
premisser et behov for å forkleine eller umyndiggjøre B’s
evner til selv å forsvare seg, hvis hun skulle ha følt behov for
det og funnet det nødvendig.
Spør dere undertegnende, så ville B
umiddelbart aldri ha funnet på å ville betegne A’s innlegg
som sjikanøst eller nedrig. Jeg tror hun snarere tvert imot ville ha
satt pris på den utfyllende variant av hennes egen disposisjon A
kommer med, og utforming ellers i eget innlegg, et innlegg som har en
litterær tilnærmingsvinkel og som derfor kunne «konfronteres» med
en tilsvarende litterær tilnærming, slik A gjorde.
Men slike tenkning er helt fremmed og
utenfor rekkevidde for C. Han har, etter in mening da utvist
en klart manglende musikalitet eller en evne eller ferdighet som skal
til for å skjønne en annen tekstform enn den han så flittig selv
og sitter fast i, inntil det kjedelige, hovne og nedlatende som de
fleste tekstene han så monotont produserer - nærmest maskinelt.
Dessuten: Det er i det helt tatt
oppsiktsvekkende at C tiltar seg til «retten til» å ville
beskytte B på den måten han gjør, nemlig på en høyst
upassende, nedlatende, totalt a-empatiske og kyniske måte, slik han
nå stiller til skue, uten å ha spurt B om tillatelse eller
råd på forhånd. I virkeligheten er C’s uttalelser et
uttrykk for å ville umyndiggjøre B ved slik indirekte å
fremstå som «moralens overlegne vokter» og den som fortjener å
bli hyllet og beundret for sin innsats.
Ved å «slakte» A – helt usaklig
og uten noe som helst faktagrunnlag - for å ha kritisert B’s
kronikk, vil han selv innkassere glansen av sin akk så fromme
redningsaksjon. Han gjør med andre ord seg selv til fullmektig
for en innbilt klient eller et offer som han selv oppkonstruerer, og
så krever han attpåtil å bli beundret og tiljublet for det, - på
A’s bekostning! C ser ikke at han faktisk gjør B
til et offer – en person slettes ikke har bedt om å bli betraktet
som sådant – rett og slett ved selv å påta seg rollen som B’s
skytsengel bare for å kunne fremheve seg selv og sitt ego. (Det hele
er tragikomisk og gir assosiasjoner til et slags psykopatisk
syndrom).
C ser åpenbart ikke at han på
en kvalm måte forsøker å beskytte et annet menneske som ikke
trenger beskyttelse i det hele tatt. C får vist mye av sitt
sanne jeg: Han går ikke av veien for å redusere en dyktig politiker
i høy posisjon til noe mer laverestående enn ham selv, dvs at han
setter seg høyt over henne og forsøker å glimre med sin
«humanitet» og tilsynelatende hjelpekapasitet og rørende omsorg.
Og alt dette altså på A’s bekostning. Er det ikke nettopp dette
gjørme er i denne sammenhengen er?
Det hele fremtrer som grovt patetisk. C
konstruerer opp svakheter og motiver som ikke eksisterer annet enn i
hans egen personlighet og behov for hevde seg og fremstille seg selv
som bedre enn andre. (Men C er her ikke alene: Slike
debatteknikker er mer utbredt enn man skulle tro, se f eks her
I praksis unner C verken B
eller A den fornøyelse og det overskudd det er å kunne
forholde seg til og å tolke tekster på en annen måte enn det han
selv er i stand til. Han skjønner tydelig vis ikke forskjellen på å
fordreie en tekst og dette å omskrive den ved å fylle
en foreliggende tekststruktur med nytt innhold, en ny, supplerende og
informativ vinkel, eller et innhold som utvider perspektivet i
den opprinnelige teksten, alt bygget på faktakunnskaper. Han forstår
ikke enkle og helt legitime metoder å omgås de mange ulike
variasjoner av tekster på. Like vel premieres han så av Vært Lands
moderati som en lysende ridder i toleransens tjeneste og «de svakes»
store beskytter.
C tolker det på sin snevre måte
som om A med nødvendighet må tillegge B «skumle» motiver
ved kort og godt bruke en annen form eller retoriske tilnærming enn
den B selv behersker og forstår. Og dette er for å si det
mildt: Barnslig, inkompetent og på alle måter kognitivt veikt.
C forutsetter oven i kjøpet at
B ikke kan forsvare seg selv og det faller ham ikke inn at B
muligens ville ha seg frabedt hans støtte, hvis han hadde kontaktet
henne på forhånd og spurt henne om hun trengte hjelp. Han
forutsetter med andre ord at B er like grønn, rigid og
inkreativ som han selv i omgang med tekster – og mennesker -
generelt. Han forutsetter ganske enkelt - eller primitivt - at B
selvsagt trenger hjelp. (Hvilken fornærmelse. Ville noen forresten
ha turt å oppsøke C som lege, alt dette tatt i betraktning,
for hvordan kan man forvente at C kan klare å tolke en som
menneske når C ikke engang er i stand til å tolke tekster og ord?).
C skjønner kort sagt ikke at
det først og fremst er seg selv han har inkriminerer og stiller ut til
spott og spe med sine utspill og hatske utfall i det nevnte innlegg
som ble slettet. Nå tror han at han ytterligere kan renvaske seg ved
å gjenta sine ufine og umodne utspill og formuleringer mot A
i et innlegg om en tråd som er gjort utilgjengelig for aktører og
publikum på denne tråden. Det er ikke bare ufint. Det er i tillegg
infamt. At C – en kjent lege og forsker - ikke eier
skammevett, går frem av hans egen oppførsel.
Et viktig moment i alt dette er at man
kan spørre seg om C virkelig forstår hva begrepet toleranse
innebærer og hvordan dette relaterer til distinksjonen mellom sak og
person. Det ser for meg ikke ut til at C makter å se dette i
et større perspektiv og at han derfor tvangspreget setter personen
i sentrum og som grunnpremiss for enhver tilnærming. Han kritiserer
A for personangrep på B, men ser ikke at dette ikke
er A’s anliggende, snarere tvert imot. A’s
anliggende er saken selv, dvs islam og den måten islam blir
fremstilt på i møte med kristentroen og de kristentroende i jula,
og ikke et generelt angrep på personen B.
C ville ha kunne spart seg mye
bry og unødvendig kvalme- og gjørmespredning ved å ha forsøkt å
forstå dette skillet mellom sak og person og hvorfor det er viktig å
skille og skjelne her, når det kommer til hva toleranse innebærer
både teoretisk og i praksis.
At C ikke evner å ta dette
perspektivet inn over seg, gjør ham, slik jeg ser det, til et
menneske med svært narcissitiske og svært totalitære
tilbøyeligheter og en person som er villig til å gå svært
langt for å fremheve seg egen innbilte moralske «overlegenhet» på
bekostning av andre med divergerende meninger. Den eneste objektive
standard C forholder seg til er hans egen standard, dvs en høyst
subjektiv og delvis solipsistisk og svært innsnevret
følelsesbegrunnet standard.
For å si det med Dallas Willard,
som skriver om toleranse:
«Vi har en lang tradisjon med politisk
og religiøs toleranse i landet vårt. Det er nok sant at vi ikke
alltid har klart å leve opp til idealet … basert på ideen om at
det finnes noe som heter moralsk sannhet og det finnes måter som
enten er riktige eller gale når det gjelder å forholde oss til
mennesker. Der disse sannhetene ikke eksisterer, foreligger intet
fundament for toleranse.
… sannhet er blitt separert fra
toleranse …. Toleranse betyr ikke lenger at man sier at jeg er
uenig med deg og tror at du tar feil, men at jeg likevel aksepterer
deg og innrømmer deg retten til å ta feil. For dette er ikke lenger
nok. Vi befinner oss nå i en situasjon der alle forventes å ha like
mye rett og hvor du ikke lenger kan si at folk tar feil og fortsatt
hevde at du er glad i dem. Før pleide vi å si, litt humoristisk:
Elsk meg og elsk hunden min. Nå sier vi i stedet, og uten humor:»
Elsk meg og elsk meningene mine, måten jeg ser verden på». Og
dette er en ulykke for mennesker». (Truth about tolerance s 139)
Og for å supplere med Daniel
Taylor: «Det finnes bare en alvorlig synd igjen. Mord har sine
formildende omstendigheter, men ikke denne alvorlige, siste synd. Den
er en paria-synd, og å bli anklaget for den, gjør deg til en man
ikke må berøre, uten at det er behov for nærmere begrunnelse.
Denne synden er intoleranse og de største synderne i så måte, i
det 21. århundres Amerika, er evangeliske eller fundamentalistiske
kristne. Amerika er syk av intolerante mennesker og vil ikke tolerere
dem lenger», (ibid s 98).
Kommentar: Men hva var et som da
vekket C’s store vrede og behov for å spre sitt
personangrep mot A, samtidig som han ingen hemninger legger
for dagen når det gjelder å opphøye seg selv? Faktum er jo at han
ikke på noe tidspunkt kan fremlegge noe bevis eller begrunnelse for
at B skulle føle seg støtt, fornærmet eller på noen måte
«nedriget» eller ærekrenket. Ikke et eneste faktagrunnlag kan C
fremlegge som bevis for dette, heller ingen uttalelser fra andre enn
ham selv. Forklaringen på spørsmålet må derfor være at
grunnlaget for C’s vrede kun finnes i ham selv - og hans
tilnærmede solipsisme - ikke i noe annet.
For å forsøke å belyse dette
spørsmålet, og for at eventuelle lesere kan gjøre seg opp sin egen
mening om A’s kommentar til B’s kronikk, legges her ut A’s
innlegg, et innlegg som altså ble slettet etter intenst og
selvhevdende påtrykk fra C:
«Er dette en farse? En harselas?
Snikislamisering? Vi har Hadjaia Tajiks kronikk i dagens Vårt land i
tankene. Vi har nettopp lest den. Og vi er ikke forferdet. Dette var
ventet.
Men kronikken er i skrivende stund
ikke lagt ut på Verdidebatt. Vi vet ikke om den blir lagt ut,
heller. Vi tar derfor sjansen på å forskuttere med et innlegg,
etter å ha lest papirutgaven og der Tajik beskriver og analyserer et
møte hun har hatt med en norsk kvinne nå i førjula.
Den norske kvinnen tar initiativet
og spør om det er galt å ønske Tajik «god jul». Kvinnen lurer på
om hun kan gå fra å si «hei, hei» til naboen sin, til å si «god
jul» til vedkommende?
Tajik bedyrer at hun kjenner
muslimer som «feirer jul» fordi de ikke vil at barna deres skal
føle seg utenfor når andre barn kommer og forteller om hva de har
fått til jul. Det hele fremstilles som om hovedsaken for islam er å
være moderat, tolerant og tradisjonen i grunnen helt likegyldige med
tanke på «convivenzia», fredelig sameksistens.
Man kan spørre: Vet Tajik at noen
muslimer på det sterkeste fordømmer julefeiring for muslimer og
kommer med trusler mot dem som gjør det? Og at disse muslimene
kalles lærde og som påberoper seg å vite hva sann islam er, og
dermed også hvem som er kaffir blant muslimene, apostater som
fortjener å bli drept?
Kronikkens tone er ikke hatsk. Men
den er i hvert fall et aldri så lite og yndig misjoneringsforsøk.
Hun setter vennlig og tilsynelatende
saklig opp islam mot kristendommen og sier litt ute i kronikken: --
Se her, dette er islam og dette er hvorfor islam er overlegen
kristendommen.
Hun sier det indirekte. Hun er ikke
ute etter å støte noen eller støte noen fra seg.
Implisitt: Islam er nemlig bedre
fordi islam ikke overtroisk. Muslimer tror selvsagt ikke på
eventyret om og det helt irrasjonelle i dette at Jesus skulle være
Guds sønn. For det er jo en umulig tanke, at Gud skulle ha hatt sex,
og det attpåtil sannsynligvis bare en gang, siden kristne påstår
at Jesus er Guds eneste eller unike sønn. (Tajik formulerer det
riktignok på en litt annen og mer indirekte og derfor mer «korrekt»
måte).
Tajik raljerer ikke over kristne som
tror at Jesus sto opp fra de døde etter tre dager på korset. Hun
konstaterer at dette selvsagt ikke er tilfelle. Skulle Gud la en
profet lide og dø en så forsmedelig død som kristne påstår at
Jesus led – i virkeligheten?
Nei, dette blir for mye for en sann
muslim og bør være for mye det for enhver kristen. Det får da være
måte på overtro. Best å forkaste hele kristentroen og det jo før
jo heller.
Nei, dette står seg ikke for en
opphøyd Gud. Han kunne ha forhindret det. Allah er ikke en
ondskapsfull sadist med sine profeter. For Jesus var en profet og
dermed også Guds talerør, eller var det Allah’s talerør og
budbringer?
Tajik presiserer ikke. Hun lar
spørsmålene henge i luften. Og dette i seg selv skal holde som
benektende svar, bekreftet av islam selv. Jesus var selvsagt en av
Allah’s mange profeter. Ikke den kristne, treenige guds profet. For
Allah kan ikke være 3. (Hun vet ikke at Koranen forveksler triteisme
med treenighet og at Koranen da faktisk ikke er noe angrep på
treenighetslæren).
Hva om det fremgår i Koranen selv
at Jesus Kristus var Gud? Hva om det fremgår i samme bok at Jesus
kunne vekke folk opp fra de døde?
Hun – den norske, uvitende kvinnen
hun snakker med i kronikken – snakker om tradisjoner, ikke om
religion, skriver Tajik.
Men skriver Tajik om religion selv?
Å, ja, Vær ikke i tvil om det. Hun «kan» sin Koran, sin islam,
men hun har tydeligvis ikke gått i dybden, tatt for seg de virkelig
harde spørsmålene.
Hun nøyer seg tydelig med å ha et
overflatisk forhold til dypere dogmatiske spørsmål.
Og hun som anbefaler at mulige
muslimer terrorister bør studere mer i Koranen?? Hun burde kanskje
ta seg et dypdykk selv. Kanskje finner hun mer interessant litteratur
om islam i et norsk nonnekloster enn i en norsk moske.
Hun burde selv følge sitt eget råd
og begynne på fordypningsstudiet. Men det tør hun vel ikke. Noen
kan ha visket henne i øret at det bør og må hun da heller ikke
gjøre, for Allah og profetens skyld. Det kan nemlig dukke opp
spørsmål ut fra Koranen selv som ville ha forbløffet henne og
kanskje fylt henne med hoderysting og kvalme. Alt annet enn klare
svar, som hun kanskje forventer - annet enn på et helt overflatisk
nivå.
Nei, da er det er bedre å holde seg
til tradisjonen og islam som et kulturuttrykk blant mange, og hverken
bedre eller verre enn noe annet utrykk, rett og slett. Det er i hvert
fall det man får inntrykk av, det inntrykk hun kanskje forsøker å
spre. Islam fremstilles som ufarlig, islam er bare en serie helt
ufarlige seremonier man ikke skal stille spørsmålstegn ved eller
forsøke å finne ut av på et dypere plan.
Islam er ritualer eller vakre og
sunne praktiske leveregler og gjerninger som kan sikre den troende
for evigheten i Allah’s paradis.
And that’s it! Enjoy. Du kan
risikere å bli «frelst»! Ta skrittet fullt ut! Overgi deg!
Underkast deg og bli født på ny av en annen og fremmed gud du ikke
visste eksisterte, men som nå kommer deg til unnsetning, i dette
tilfelle via Hadjia Tajik selv, arbeiderpartist og formann eller
leder i Stortingets justiskomite.
Er det ikke smart? Den norske
kvinnen reduseres til et uvitende fjols, et foraktelig menneske,
underforstått, men av tonen i kronikken fremgår det at dette
fremfor alt er mer en koseprat enn et møte der alvorlige og
fundamentale ting tas opp. Møtet skjer på overflaten og kan ikke
bevege seg under, inn i den virkelig farlige materie, islams essens,
islams iboende mørkesider. Til det er den norske kvinnen for – la
oss si – uinteressant.
Det er tydelig at Tajik – og islam
– vet best. Det lyser klart frem av hele kronikken. Derfor denne
overbærende og nedlatende tonen overfor den norske kvinnen.
Kanskje denne kvinnen er redd for å
fornærme noen? spør Tajik. Men Tajik vet ikke, men hun vet hvordan
slike kvinner skal behandles. Hun forsikrer leserne om at kvinnen
bare jo var hyggelig. Spørsmålene var fine. Men hun sier ikke at
hun finner kvinnes spørsmål virkelig interessante. Hun «vet» at
islam har de korrekte svar på forhånd. Hun sier ikke at kvinnen
ikke forstår at Tajik driver misjon overfor henne. (Sååå dum vil
hun ikke fremstille henne).
Kvinnen skal derimot oppfatte at
islam har sjarm, er ufarlig, er tiltrekkende, er fornuftig, ja, kort
og godt bedre, og helt ufarlig: Bedre enn kristendommen og mye, mye
mer å foretrekke. Som om det skulle dreie seg om et livssyn man ikke
vet man har, men som man nå med Tajiks lille, hjelpende ånd –
unnskyld: hånd - skal finne frem til er islam og ikke noe annet.
Islam will prevail.
Antakelig er imidlertid denne
kvinnen for dum, redd og overflatisk til å ha en seriøs samtale
med. Hun avskrives som hyggelig. Hun har «fine» spørsmål. Men
noen seriøs dialogpartner er hun ikke. Tajiks kronikk oser av falsk
medlidenhet med sitt offer. Hun fremstilles som en helt vanlig
kristen dame, uvitende, naiv og potensielt farlig, og som islamofob,
en diagnose Tajik riktig nok ikke setter der og da, men som man kan
ane spiller med som en avgjørende faktor i bakgrunnen. Tajik
beskriver klokelig sykdommen konkret, men uten å nevne den ved dens
rette navn.
Tajik har sannelig gjort det lett
for seg.
Oppskrift: Finn en uvitende norsk
litt eldre og litt usikker, men nysgjerrig kvinne, eller et «håpløst»
mannfolk og gjør narr av dem ved å fremstille møtene med Tajik som
en beleilig koseprat, - og vips, så har ikke bare Tajik lykkes, men
islam har vunnet på kjøpet».
Hallgeir Oppraak
INFO
Mandag 30 mai klokka 19.00 skal Jan Hårstad holde foredrag om islam og globalisme i Josefine gt. 12, Oslo.
Mandag 30 mai klokka 19.00 skal Jan Hårstad holde foredrag om islam og globalisme i Josefine gt. 12, Oslo.