NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 19. juni 2016

Frafallet i de siste tider

Av Odd S. Beverfjord.

La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme . .  2Tess 2:3

Klassifiseringsselskaper, IMO og andre internasjonale og nasjonale sjøfartsmyndigheter påser at et skip til en hver tid er i en slik stand at det imøtekommer regler og forskrifter for sikker seilas. De har inspektører som påser at feil og mangler blir utbedret, for å ivareta tryggheten for mannskap og skip. I tillegg går overstyrmannen vanligvis runder hver dag og noterer feil og mangler som må rettes på i skipets daglige vedlikehold. Inspektørene og overstyrmannen noterer seg ikke det som er i orden, men kun det som må rettes på eller repareres. For det som er i orden er bra som det er. 

Men kristenledere i våre dager gjør det motsatte av det som sunn fornuft skulle tilsi – de nekter å se det som er galt, noterer seg kun det som er bra og later som alt er i orden. Det har de lært av de nye forkynnerne – de som lærer at det blir slik man tror. Dersom man tror at alt er i orden, så vil alt være i orden. De lever på et selvbedrag. Så havarerer menigheten. På grunn av falske læreres kjetteri, vranglære og forførelse, og kristenlederes dårskap. 

Evangeliet er Ordet om korset. Apostlene fikk i oppdrag å forkynne en korsfestet og oppstanden Frelser og Herre (Luk 14:46-47). 

Det jeg har merket meg over alt, både i Norge og over alt ellers hvor jeg har vært, er at Ordet om korset ikke blir forkynt i kristne menigheter. Det vil si, Evangeliet blir ikke forkynt. I beste fall er det nevnt som en parentes, eller det er blitt en fotnote. 

Derfor har frafallet kommet.

Men dette var forutsett av Gud. Derfor ble det skrevet at det skulle komme.

Kristne jeg snakker med blir brydd og føler seg uvel når jeg nevner ord som Golgata, korset, synd, bekjennelse og tilgivelse. Det som Kristus kom for, nemlig å ta vår plass på Golgatas kors og dø for våre overtredelser og gjenoppstå til vår rettferdiggjørelse, det opplever kristne(?) som påtrengende. Det er trist. Forferdelig trist. Og det er tragisk – og skremmende.

Kristne lukker øynene for virkeligheten, fordi de er redd for at det kan bli slik som de tror. Satan har fått dem til å tro at troen skaper virkelighet. Derfor tror de på falske profeter og deres løgner. Fordi de forkynner og ”profeterer” det som er ”positivt”. Kristne spør ikke lenger om hva som er løgn og hva som er sannhet. De spør hva som er ”negativt” og hva som er ”positivt” og er ikke interessert i om det de tror er sant. Tro og sannhet har skiftet plass. Først troen – deretter sannheten. Man tror ikke fordi det er sant. Det blir sant fordi man tror.

Dårskapen har inntatt menigheten. Derfor har ikke menighetene vekst. Gud velsigner ikke dårskap. Gud legger ikke mennesker til en menighet som forkynner løgn. For Gud er kjærlighet, og kjærligheten hater løgn og elsker sannhet. Gud legger mennesker til menigheten når Evangeliet, Ordet om korset, blir forkynt (Apg 2:47). Når dette ikke blir forkynt, da blir lysestaken flyttet og menigheten dør. Men mange døde menigheter fortsetter å leve på et selvbedrag og tro at de er levende.

Nedenfor følger noen av de tegn som tilkjennegir at Jesus gjenkomst er nær.

  • Før Antikrist kommer på scenen så vil det bli et stort frafall fra kristendommen. 2Tess 2:3-4
  • Gud vil sende en villfarelsens makt, så mange vil tro det som er løgn, fordi de ikke har kjærlighet til sannheten (Kristus), men elsker løgn. Det vil si, de ønsker å tro det som er løgn og søker falske profeter. 2Tess 2:9-12
  • I de siste tider vil noen falle fra troen ved at de vender seg til forførende ånder og djevlers lærdommer ved hykleri av falske lærere. 1Tim 4:1-2
  • Mange ikke vil høre den sunne lære, men ta seg falske lærere. 2Tim 4:3-4
  • Falske profeter og lærere vil utnytte Herrens menighet. 2Pet 2:1-3
  • Falske profeter og lærere vil utnytte Kristi legeme ved å friste lemmenes kjødelige begjær. 2Pet 2:18 
  • Menigheten i Laodikea var blitt lunken og følte de ikke hadde behov for noen ting. Denne menigheten er bildet på endetidens menighet. De karismatiske menigheter ”bekjenner” at det er rike og mangler intet. For de ”bekjenner positivt” og nekter å se sine feil og mangler. Jesus sier han vil spy dem ut av sin munn. Åp 3:15-17
  • Jesus sa at mange skal komme og si at de er Kristus (i.e. ”salvet”) og skal villede og forføre mange. Mat 24:4-5
  • Jesus sa at kristne vil bli overgitt til trengsel og forfølgelse, bli drept og hatet. Mat 24:9 
  • Falske profeter skal gjøre tegn og under, og villede endog de utvalgte om var mulig. Matt 24:24
  • Før Jesu gjenkomst skal kjærligheten bli kald hos mange på grunn av økende lovløshet. Mat 24:12
  • I de siste tider før Jesu gjenkomst vil menneskene vende seg bort fra Gud, bli selviske og elske sine lyster mer enn Gud. Flere og flere mennesker vil forakte Gud og lovprise det som er ondt. 2Tim 3:1-4 
  • Den frafalne menighet vil tilbe både dyret og hans bilde. Åp 14:9-10

Frafall, apostasia, er fornektelse av sannheten (i. e. evangeliet om Jesus Kristus) etter først å ha bekjent seg til den.

Det store frafallet fra troen på sannheten som Guds Ord sier skal komme før Jesu gjenkomst, har pågått siden midten av midten av 1800-tallet, men fra begynnelsen av 80-tallet, har det akselerert. Forførelsen og frafallet skjøt fart med Kenneth Hagin og hans disipler som forkynte og forkynner et nytt evangelium og en annen Kristus.

Avkristningen av Norge og Europa er praktisk talt gjennomført. Samtidig fortsetter Akabs profeter, som vi har blant oss i dag, å profetere ”positivt” (2Krøn 18:5), og kristne fortsetter å tro på løgnprofetene og sover videre, i den tro at det blir slik som de tror. Slangen har forgiftet menigheten ved å få dem til å tro på heksekraft-prinsippet at troen skaper virkelighet (”mind creates reality”). Bare man lar være å forkynne det som er ”negativt” og tror det som er ”positivt” så blir alt bra.

Falske profeter fortsetter å ”profetere” vekkelse i den tro at dersom man får kristne til å tro at det blir vekkelse, så blir det vekkelse. Det er fordi Satan gjennom de falske, karismatiske ”profetene” og forkynnerne har fått kristne til å tro at det blir slik man tror. Troen blir virkelighet bare man tror det sterkt nok. Dette er sjamanisme og hekseri (witchcraft). Denne slangegiften har forgiftet menigheten. Men det som Gud har sagt vil skje, det kommer til å skje, selv om det ikke skulle finnes et eneste menneske som tror det.

Mot profeten Mika stod det fire hundre ”positive confession”-profeter, den samme type profeter vi har i karismatiske menigheter i dag. Mika var den eneste som forkynte Guds Ord. Uheldigvis var det ”negativt”. Men det hjalp likevel ikke at fire hundre profeter profeterte ”positivt” for å gjøre Mikas profeti til intet. Det skjedde slik Gud talte gjennom sin sanne profet. 1Kong 22:1-38

Det som nå må forkynnes fra talerstolen i forsamlingen er hva som er årsaken til avkristningen og frafallet, hvem som er bedragerne og forførerne, samt hvordan forførelsen og frafallet foregår.

Kristne må gjøres oppmerksom på at Satans tjenere også kan gjøre tegn og under, og falske profeter kan profetere riktig (5Mos 13:1-2). Men man blir ikke profet om man får 12 rette i tipping. Profeter er ikke spåkjerringer, slik karismatiske kristne later til å tro. Profeter er slike som bygger opp menigheten ved å trøste og veilede og peke på Kristus (Åp 19:10).

Kristne får kjærlighet til sannheten når de får høre at Gud har tilgitt dem alle deres synder da Jesus tok vår plass på Golgatas kors. Der hvor synden er stor er nåden større. Dersom noen ønsker å vite hvor mye nåde han har fått, så kan han sette seg ned og skrive opp alle de synder Gud har tilgitt ham i Kristus (Joh 1:16, Rom 5:20, Ef 4:7). Da vil vi forstå at vi ikke har annet å rose oss av enn Kristus og ham korsfestet.

Kristenledere må vektlegge undervisning i forskjellen mellom løgn og sannhet. Nådegaven til å prøve ånder (discernment) må gis høyeste prioritet. Det er disse, de som har fått nådegaven til å prøve ånder, som skal bedømme om profetier, lære, tungetale o.a. er av Gud.

De som har fått tungetale, bør kose seg med den hjemme hos seg selv (1Kor 14:6-18) og ikke forsøke å imponere andre i forsamlingen med sin egen (innbilte?) ”åndelighet”. Det bør sies klart og tydelig fra talerstolen at omvendelse og tro på Evangeliet er ikke det samme som å tale i tunger.

Den tiden da mange ikke vil høre den sunne lære, men ta seg falske lærere, er kommet. De aller fleste kristne følger falske lærere, særlig slike forkynnere som lover fremgang, makt og materiell rikdom. Vi finner dem overalt, men særlig i karismatiske forsamlinger.

Menigheten må advares mot falske lærere. Både de falske og hyklerske lærerne og de forførende åndene må avsløres. De må jages ut i dagslys, slik at menigheten kan se dem og kjenne dem.

HVA VI SKAL GJØRE

Først, sist og hele tiden skal vi forkynne Evangeliet – Ordet om korset.

Vi skal ”prøve” (gjenkjenne, avsløre, bedømme; eng. discern) åndene om de er av Gud og ikke ha noe å gjøre med falske profeter og falske lærere. 1Joh 4:1. Helt fra kristendommens begynnelse, måtte Kristi legeme være på vakt mot falske troende som befant seg blant dem. Vi skal ”stride alvorlig for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige.” Jud 3-4. Menigheten i Efesus ble advart om at Kristus ville komme tilbake like uventet og overraskende som en tyv, dersom de ikke våknet opp. Menighetene må advares mot frafallet og oppfordres til å vende om. Åp 3:3-4. 

Mange kristne anvender Jesu ord til menigheten i Laodikea i evangelisering i verden (til de som ikke er frelst). Men da Jesus sa, ”Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg” (Åp 3:20), så var ordene rettet til den kristne menigheten i Laodikea – ikke til de ”ufrelste” (om jeg kan bruke et slikt ord) som var utenfor. Ordene, ”se, jeg står for døren og banker; om noen vil åpne...” ble sagt til bekjennende kristne.

Menigheten i Laodikea er en illustrasjon på våre dagers menigheter. Det er til dagens kristne Jesus sier, ”Se, jeg står for døren og banker; om du hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til deg og holde nattverd med deg, og du med meg.” Slike ord vil ikke bli forstått (discerned) av mennesker som aldri har hørt Evangeliet og ikke kjenner Jesus.

De eneste ord som uomvendte forstår er evangeliet (de gode nyheter) om at der finnes en Gud som hører bønner og tilgir synder for Golgatas skyld – at der finnes en Frelser som har sonet straffen for menneskehetens synder og gjenoppstått fra døden til vår rettferdiggjørelse, for at vi, i Kristus, skal bli rettferdiggjort for Guds åsyn og arve det evige liv. Dette er ”overskriften”. Deretter kommer ”ingressen” – og så ”brødteksten”.

”Overskriften” er vekkelses-ropet hvor Den Hellige Ånd gjør sin gjerning og overbeviser om synd, rettferdiggjørelse og dom og vitner om Jesus. ”Ingressen” er de grunnleggende sannheter om Guds rike (ref. Den apostoliske trosbekjennelse). ”Brødteksten” er bibelstudie og opplæring til disipler (kristne).

Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir noe føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen og det ikke er noe storfe på båsene, så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud. Hab 3:17,18 

Odd S. Beverfjord.