Tanke-manipulatorene - del 2 av 3

Av Odd S. Beverfjord.

Kierkegaard (1813-1855); Eksistensialisme

Det er ingen rasjonell grunn for ting utover de fem sansene, men vi må ta en irrasjonell porsjon blind tro for å finne mening med livet.

Søren Kierkegaard kom fra et kristent miljø, men avviste allment akseptert tro og lære i den lutherske kirke, den etablerte kirken i Danmark. Han introduserte Kants og Hegels prinsipper til den kristne tro.

Kierkegaard regnes som far til moderne eksistensialisme. Hans skrifter er en fornektelse av de grunnleggende prinsippene i den kristne tro og viser en forakt for de som ikke er enig med hans intellektuelle tankesystem. Han var den første til å lansere et tankesystem hvor desperasjon var den underliggende strøm.

Kierkegaard mente at mennesket kommer til et punkt i livet sitt da han konkluderer med at han ikke kan finne noen konkrete årsaker til sannheten eller for livet. For å finne formål må han ta et sprang i tro, uten noen rasjonalitet bak dette spranget.

I skriftene til Kierkegaard er det en tydelig forakt for dem som ikke tenker og beveger seg på hans intellektuelle nivå. Det er således forståelig at hans filosofi ikke ville godta bibelske sannheter.

Kierkegaard var en av de fremste talsmenn for den filosofien som har feiet over den intellektuelle verden helt ned til vår tid. Ideen om at det er ingen rasjonell grunn for ting utover de fem sansene, men at vi må ta en irrasjonell porsjon blind tro for å finne mening i livet kom fra Kants lære. Ideen om at det er ingen absolutt sannhet, og vi må derfor finne relative grunner som kan gi basis for vårt liv, var et resultat av Hegels filosofi. Dette var begynnelsen på den "eksistensielle” tanke.

Marx (1818-1883); Marxisme/Kommunisme/Sosialisme

For å gjenskape verden langs det klasseløse samfunns linjer, bør marxisme anvende hvert våpen: ikke bare militær styrke, men også våpen som skole og utdanning, massemedia, religion, handel, økonomi og kultur.

Karl Marx og hans venn, Friedrich Engels, var medarbeidere i bevegelsen som har endret den moderne historie kurs. I universitetet i Berlin ble Marx involvert i en gruppe som fulgte Hegels filosofi. Deres viktigste målsetting på den tiden var å kaste ut kristendommen.

Da Marx og Engels kom sammen for å utarbeide en blåkopi for det nye kommunistiske samfunnet, hadde de allerede bestemt at den viktigste måten det kunne oppnås på var gjennom et klasseløst samfunn. De betraktet arbeiderklassen (proletariatet) som å være i en tilstand av krig, eller konflikt, med de som eide produskjonsmidlene og jorden - borgerskapet. Ifølge marxistisk tenkning, var borgerskapet utbytterne, og arbeiderne var de som ble utnyttet.

Marxismen appliserer prinsippet om dialektikken (kunsten å resonnere, argumentasjonsteknikk) til denne uunngåelige klassekampen på en måte hvor vi kan se innflytelsen av Hegels filosofi. Tre elementer er virksom: tesen (en positiv kraft) og antitesen (motstående kraft) som resulterer i et sammenstøt som vil produsere en ny idé om makt (syntese). Denne klassen vil skape den dynamikken som vil sende samfunnet inn i den nye utviklingen.

Marx og Engels påtvang samfunnet den ideen at arbeiderklassens kam ville eliminere årsaken til alle tidligere konflikter i samfunnet. De fremmet den filosofi at årsaken til alle de menneskelige kamper og krig kan spores til privat eiendom. Hvis arbeidsklassens opprør gjorde slutt på privat eiendom, så ville det ikke være noe å kjempe om og alle kunne leve lykkelig og tilfreds alle dager deretter.

For å gjenskape verden langs det klasseløse samfunn linjer skulle marxismen anvende et hvert våpen; ikke bare militær styrke, men også våpen som utdanning, massemedia, handel, økonomi, religion og kultur. Forbedringen av samfunnet skulle kunne skapes ved å ta i bruk hvilke som helst metoder som  kunne nyttes til å tjene saken, endog atombomber. Målet helliget midlet.

Målene som Karl Marx satte opp var avskaffelse av privat eiendom; sentralisere all makt i statens hender; kontrollere folk og verden. Kollektivisere, sentralisere, kontrollere.

Marx lærte at eiendomsklassen brukte religion som et middel for å undertrykke den utnyttede klassen. Dette utvidet seg til den moderne kommunismens filosofi: Alt kan forklares med materie; materialisme er realitetens begynnelse og slutt.

De kommunistiske intellektuelle mener at alt i tilværelsen er kommet som et resultat av uopphørlig bevegelse blant naturkreftene. Alt er et produkt av akkumulert tilfeldighet. Det er ingen design. Det er ingen lov. Det er ingen gud. Det er bare materie og kraft i naturen. (Cleon Skousen, The Naked Communist)

Marx rettferdiggjorde vold for å oppnå det nye klasseløse samfunn, selv om han forfektet de sosiale og økonomiske idealer om sin utopiske kommunisme. Hans idéer og målsetting har gjennomsyret alle aspekter av vår tids tanker og samfunnsliv. Kommunismen er mange ting: et økonomisk system, en filosofi, en politisk tro, en psykologisk kondisjonering, en pedagogisk indoktrinering og en dirigert livsstil. Den har infisert hele vårt utdanningssystem – fra barnehage til universitet.

Kommunismen er ikke bare en politisk filosofi, men også en religion. Den er en religion som lover Utopia til sine tilhengere. Staten er dyrket i stedet for den eneste sanne Gud. Kommunisme handler om grunnleggende spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er menneskets mest grunnleggende problem? Hvordan kan mennesket bli fri fra sitt problem? Hva er menneskets endelige bestemmelsessted? På alle disse spørsmålene gir kommunismen svar som er den diametrale motsetning til Gud vår Skapers sannhet.

Det bør ikke herske noen tvil, kommunismen er av djevelen.

Darwin (1809-1882); Darwinisme/Evolusjonisme

Der vil ikke være noen begrunnelse for å ta vare på de eldste og funksjonshemmede ved et statlig helse- og omsorgssystem. Bare de mest tilpassede er ment, eller har rett til, å leve.

Charles Darwin presenterte en teori om hvordan planter og dyr har evolusjonert. Denne teorien, sier, forenklet, at levende skapninger øker i mengde raskere enn folk er klar over. Jorden kan ikke gi rom og mat for alle avkom av disse levende skapninger; individer av hver art konkurrerer deretter om  å overleve. Denne konkurransen skaper en prosess som kalles naturlig seleksjon, eller bevaring av de livsformer som er best tilpasset å overleve i kampen for tilværelsen. Dette er også kjent som "The survival of the fittest" (Det naturlige utvalg).

Da Darwin tok sine teorier ut av plante- og dyreriket og overførte dem til mennesket, fløy det gnister som antente pedagogiske branner rett inn i vår tid. På den ene siden var Darwins utbredte teori at alt liv, inkludert mennesket, utviklet seg fra lavere former. På den andre siden var Bibelen hvor det i 1 Mosebok  står skrevet at Gud skapte mennesket, dyr og planter "etter sitt slag"; de ikke utviklet seg fra lavere former. Darwin brukte Hegels og Marx’ 'teorier om tese, antitese , og syntese.

Dersom vi aksepterer historien om vår evolusjon, da er det et faktum som skiller seg klart ut, nemlig at vi har oppstått i hovedsak som et rovdyr. Dette fostrer idéen om at siden mennesket ikke er noe mer enn et dyr, da skulle det også opptre som sådan. Der vil ikke være noen begrunnelse for å ta vare på de eldste og funksjonshemmede ved et statlig helse- og omsorgssystem. Bare de mest tilpassede er ment, eller har rett til, å overleve. (Desmond Morris, The Naked Ape)

Hegel introduserte det filosofiske grunnlaget for mennesket hvor det ikke var nødvendig med en Skaper-Gud. Darwin introduserte det som syntes å være vitenskapelig grunnlag for å ikke tro på en Skaper-Gud for hvem mennesket var ansvarlig. Virkningen av denne filosofien er at siden mennesket ikke hadde noen spesiell begynnelse, har det heller ingen spesielle formål eller mening med tilværelsen. Siden mennesket har skapt Gud og ikke omvendt, bedrar de seg selv og andre ved å tro at man kan avfeie universets Skaper rett og slett ved å la være å tro at Gud eksisterer, som om de evige og bibelske sannheter om den åndelige verden ikke har noen gyldighet uten menneskets samtykke. De er forført til å tro at ”mind creates reality”.

Denne perverse tankegangen fører mange ut i en etisk og moralsk hengenyr hvor de synker ned i amoralsk oppførsel, forvirring og fortvilelse.

Odd S. Beverfjord.