Gjensidig utvikling

Av Amund Garfors.

Kjære Tulin Tuncher!

Jeg takker og bukker for ditt brev til meg som sto i FREMOVER den 19de mai. Det var jo veldig hyggelig at du i din konklusjon, kom til at jeg ikke var så ”full av hat og tull” som du skriver. Ja, der også du innser at man ikke skal la seg lure til å høre på sladder og rykter. Ofte fra slike som prøver å framstille undertegnede som et ondskapsfullt menneske. I hvert fall kjenner jeg meg ikke sjøl igjen i en slik karakteristikk. Og jeg er ganske sikker på at om du spør mine nærmeste venner eller naboer, så vil nok de kunne fortelle deg sannheten om meg…

Ellers har jeg alltid vært opptatt av at nordmenn skal ha rett til å leve i sikkerhet og trygghet i sitt eget land. Der vi skal være viss om at vi ikke skal utsettes for kriminalitet, terror og trusler. Ja, som du skriver, så vil jeg gjerne være med på å beskytte nordmenn mot all den ondskap som dessverre denne verden har fått litt for mye av. Og som vi nå bare må innse også er kommet hit. Importert og ønsket til landet av uansvarlige politikere. Der kvinner og unge jenter blir gruppevoldtatt av utenlandske kriminelle. Og som ALDRI burde hatt lov til å sette sine føtter i landet vårt. Men, der vi dessverre har en haug med uansvarlige politikere på det norske storting. Og som vi må slite med. Nei, som aldri har tenkt på nordmenns beste. Der de bare lar humla suse og nekter å ta tak i disse alvorlige utfordringene som banker på vår dør.

Som du sikkert har fått med deg, så har jeg i årevis vært opptatt av denne skremmende islamiseringen av Norge. Noe som henger tett sammen med islamiseringen av resten av Europa. Dette er ikke noe som tilfeldigvis har skjedd. Men det er dessverre en planlagt og villet strategi. Og en negativ spiral og en utvikling som ikke vil føre mye godt med seg. Det er nok å se på hva våre naboer i øst, svenskene har å stri med. Hvor alt bare går i feil retning. Mens politikerne ser en annen vei. Der de ikke engang vil snakke om dette. Og som til slutt blir å legge det fine landet i grav.

Hyggelig at du er en som har forstått hvorfor jeg har kjempet denne kampen, og ganske aleine nå i mange år. Der jeg bare ønsker å beskytte folk og land mot en ondskap som våre myndigheter fortsatt enda ikke har oppdaget er på vei. Og du skal ha tusen takk for dine superlativer og gode ord som du kommer med overfor meg. For slike ord er jeg aldeles ikke blitt forvent med å høre. Tvert i mot, det er mennesker blant oss som helst bare ønsker å rakke ned på meg. Der de finner fram usannheter og løgn. Ja, som de elsker å spre. Men dem om det…

Ja, du har så rett så rett i at det hjelper ikke alltid å skrive sine meninger. Det skal jeg være den første til å skrive under på. Men når man ser at samfunnet er på feil kurs, da har man plikt til å gripe inn. Og da er det ikke noe annet man kan gjøre enn å sette seg ned og skrive. Selv om det ofte bare føles helt bortkastet. Ja, som om å stange hodet inn i en betongvegg. Men det var jo veldig hyggelig av deg å mene at langt flere enn Fremover sine leser burde fått lese mine skriv. Håper redaktøren beit seg merke i akkurat den setninga…

Skulle så gjerne tatt din utfordring og gjort noe fysisk med å løse verdens mange problemer. Men å reise ut i verden og starte utviklingsprosjekter, det er nok ikke min greie akkurat. Jeg har mer enn nok med å sloss for mitt folk og mitt fedreland. Derimot har jeg stor respekt for slike som reiser ut i verden og gjør en hederlig innsats for andre mennesker. Det skal de ha all ære og honnør for!

Siden du er utlending og trolig har lettere for engelsk, så skal jeg skrive noe til deg som president Hourari Boumedienne sa i en tale i FN i 1974 – og som vi i disse dager ser går i oppfyllelse: ”One day millions of men will leave the Southern hemisphere of this planet to burst into the Northern one. But not as friends. Because they will burst in to conquer it by populating it with their children. Victory will come to us through the wombs of our women” sitat slutt.

Noe å tenke over i disse tider når norske skip går i skytteltrafikk over Middelhavet…

NARVIK, 22de mai 2017 Med vennlig hilsen AMUND GARFORS