NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 21. mai 2017

Gode gjerninger

Kulturhistoriker Kristin Aavitsland.
Foto: Christopher Olssøn.
Andakt av Spikeren.

For noen dager siden fikk jeg en mail fra Kirkehøyden som ønsket å vite hva jeg syntes om en artikkel i Klassekampen, der Kristin Bliksrud Aavitsland ber oss se til den kristne kulturarven for å bli bedre mennesker gjennom gode gjerninger.

Kristin Bliksrud Aavitsland er professor i middelalder­kultur ved Det teologiske menighetsfakultet (MF) i Oslo og arbeider med den kristne kulturhistorien.

I artikkelen sier Kristin Bliksrud Aavitsland bl.a. at hun syns det er påfallende hvor like transhumanismens målsettinger om å gjøre oss snillere og gladere, slik filosof og transhumanist Ole Martin Moen formulerte det i et intervju sist torsdag, sammenfaller med kristendommens målsettinger. Med en vesentlig forskjell: midlene for å nå målet.

– Der transhumanismen setter sin lit til teknologi og psykofarmaka, er kristendommens midler tro, håp og kjærlighet. I praksis innebærer det gode gjerninger, bønn, kontemplasjon og å fire på kravene til materiell velstand, sier Kristin Bliksrud Aavitsland.

Jeg lurer på om mitt svar til Kirkehøyden kan tjene som andakt denne søndagen? Les gjerne gjennom artikkelen i Klassekampen før du går videre, slik at du først får med deg hva denne MF professoren sier og mener.

Så kan du lese mitt svar til Kirkehøyden nedenfor her:

Her var det mye tull og vås. Dette er typisk SV tankegang, der man strør om seg med sofistikerte ord som transhumanisme og tanken om hvordan mennesket gjennom evolusjon skal ha utviklet seg til det bedre ved hjelp av fornuft og logikk. Så knytter man disse tankene opp mot kristendommen, der Jesus står som den store læremesteren, og til slutt konkludererer man med at kristendom i bunn og grunn handler om å bli et bedre menneske gjennom gode gjerninger. Dette er bare tull... Som det står i Rom 8,7 "For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov og har heller ikke evne til det."

I motsetning til Jødedommen med sine strenge lover, forskrifter og påbud som vi finner i det gamle testamente, handler den nytestamentlige Kristendommen faktisk ikke om gjerninger i det hele tatt. Kristendom er nemlig intet mindre enn en gjenfødende åpenbaring, og denne åpenbaringen må komme fra Gud. For som Jesus sier i Joh 3,3 "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny."

Kristendommen begynner med vår egen erkjennelse om at vi selv ikke er gode nok og at vi heller aldri vil klare å bli det. Med en slik erkjennelse gir vi Gud rett i at alle er fordervet og ingen av oss er istand til å gjøre det gode, slik som det står i f.eks. Sal 14,3; Sal 53,4; Rom 3,10 og Rom 3,12.

Paulus sier til og med det samme om seg selv i Rom 7,18-19 "For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg."

Faktisk er vi alle i akutt behov av nåde hele tiden 24/7. Og det er her Loven i GT gjør sin fantastiske gjerning: Først viser den oss at Gud er en nidkjær Gud som ikke tolererer den minste synd. Gjennom Loven og fortellingene om Israel og Juda stammens historie ser vi at vi alle er ubønnhørlig fortapt om vi ikke vender oss bort fra våre egne veier og kommer til Gud med et angrende og erkjennende hjerte om at vi er tvers gjennom syndere. - Du har rett Gud! Det bor ingenting godt i meg. Jeg er i akutt behov av nåde. Jeg trenger en Frelser. Dermed skyver/drar altså Loven oss TIL Kristus!

Om en lurer på hva kristendom er, så ligger svaret faktisk i selve ordet "Kristen-dom". Eller for å snu litt på det: "dommen over Kristus". Kristendom er med andre ord åpenbaringen om at dommen for våre synder ble lagt på Kristus - altså "Kristen-dommen".

Når et menneske får se (åpenbart) dette av Gud, da vil man etterhvert også se seg selv i Kristus og derved bli født på ny i Ham. 2 Kor 5,17 "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt." Man blir altså frelst og født på ny i Kristus, og alt dette skjer UTEN gjerninger. Det er kun Guds nådes åpenbaring!

Det er med andre ord ikke de gode gjerningene som er esseensen i kristendommen. De gode gjerninger kommer senere som et RESULTAT av frelsen. De gode gjerninger er altså FRUKTEN av frelsen. Men dette skjønner ikke folk som ikke har blitt født på ny. De tror at alt dreier seg om humanisme og våre egne "gode gjerninger". Lenger fra sannheten kan man faktisk ikke komme.

I bunn og grunn handler Kristendommen heller ikke om de gode gjerningene. For som det står i 1 Kor 13,1-3 "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Som Kirkehøyden alltid sier: It's all about love!

1 Kor 13,13 "Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

1 Kor 13,4-7 "Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt."

Det er mange som flagrer rundt med professortitler uten å skjønne noen ting. Det eneste de har gjort er å underkaste seg et menneskeslagd system og slukt alt rått. Dermed kan vi konkludere med følgende vers som setter alt i rett perspektiv:

1 Kor 1,27-31 "Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.

For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at - som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!"

Spikeren