Vi kunne sagt mye om Kristi Himmelfart, særlig fra det første kapitelet i Apostlenes Gjerninger. I dag har jeg imidlertid lyst til å sette fokus på to korte vers som står i Lukas 24,50-51:
"Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen."
Disse to versene bærer et utrolig fint budskap i seg.
For det første skulle det bli slik disiplene husket Jesu siste minutter på denne jord. Med løftede hender og med velsignende ord. "Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem..."
Nå var det ingen uvanlig ting å motta velsignelse fra Jesus. Han gjorde faktisk ikke noe annet enn å velsigne mens han vandret her på jorden. For med sine hender hadde han velsignet tusenvis av andre. Han hadde velsignet brødene og fiskene som mettet tusener. Han hadde åpnet de blindes øyne slik at de kunne se. Han hadde lagt hendene på syke og spedalske slik at de ble friske. Ja, med disse hender hadde han til og med vekket opp døde. Og nå ved sin avskjed løfter han igjen sine hender for å velsigne. Men denne gang skulle han velsigne sine venner med en ny autoritet.
La meg prøve å forklare det slik:
Når ypperstepresten i det gamle testamente kom ut fra det aller helligste etter det som kalles "forsoningsdagen", tok han av seg de hvite klærne som var fulle av blod etter ofringene. Så kledde han seg i høytidsklær før han gikk ut til folket, løftet sine hender og velsignet dem. Dette kunne bare skje etter at ofringene var fullført.
På samme måte ser vi Jesus ved sin avskjed løfter sine hender og velsigner sine venner, etter å ha gitt seg selv som Guds lyteløse offerlam på Golgata kors. Alt er fullbrakt! Nå har Jesus fått en ny autoritet. Han har blitt vår yppersteprest.
Før hadde han påkalt velsignelser på sine venner. Nå uttaler han velsignelser på dem. Før hadde han sett opp til himmelen for å påkalle velsignelsen, men nå når han i sin avskjed løftes opp, ser han ned fra himmelen og gir velsignelsen selv, for nå har Gud overgitt all makt i Jesu hender.
Så har jeg lyst til å avslutte med noe fint som står i Apg 1,11b: "Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen."
Hvis du har tatt imot Jesus og takket ja til frelsen, da vil du få se ham komme igjen på samme måte som disiplene så ham fare opp til himmelen. Du vil se Jesus i skyen med løftede hender og han kommer med forløsningens velsignelse.
For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
Trøst da hverandre med disse ord!
Spikeren