NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 10. mai 2017

Vi skal høre mye - og tåle mer!

Av Norvald Aasen.

Ved avslutningen av Krf sitt landsmøte den 30. april 2017 merket vi oss endel uttalelser som er verd å kommentere. Olaug V. Bollestad fortalte oss at hun ønsker seg mere makt til politikerne.

Så kan en virkelig lure på om dagens flertallspolitikere mangler magemål i sitt maktbegjær. Har de ikke hatt nok makt? De har jo med sin makt klart å ødelegge et gammelt velfungerende samfunn, og ført de som har bygget dette samfunnet til kanten av stupet. En total befolkningsendring pågår for fullt på alle fronter i samfunnet! Og dette har politikerne tatt seg rett til å gjøre uten at folket har vært rådspurt i denne viktigste saken i vår nasjons historie. Jeg minnes Kjell Magne Bondevik som engang uttalte at det var for mye grums ute i folket til at en folkeavstemming om asyl- og innvandringspolitikken kunne gjennomføres. Bare slike som han og hans menighet må vi begripe var de eneste rette til å bestemme over våre liv og vår fremtid.  

Når Krf har vedtatt at et samarbeid er utelukket med det eneste partiet på Stortinget som synes å ha representanter som vil arbeide for at kommende generasjoner av vår slekt skal få oppleve at de har et nasjonalt hjem, så burde vel dette si litt om Krf sine fremtidsmål.

Fra partiets representanter blir det sagt at Norge må ta et større asylansvar. Når de så vet at vi er et lite folk på mindre enn 4 mil. nordmenn og samer, så forteller også dette at partiets program ikke er tuftet på det beste for eget folk og fedreland. Her faller holdningene flott sammen med uttalelsene fra Høyrekvinnen, Kristin Clemet, som uttalte at "Om hundre år er allting glemt vi er alle bare blitt mørkere i huden". (Aftenp. 19/3, 1998) Trolig er Krf sitt mannskap like misfornøyd med egen hudfarge som tydeligvis Clemet er? Noe som også synes å være et fellestrekk hos landets politikerflertall.  

Nå bør vi slutte å hevde at politikerne ikke vet hva de driver med når det gjelder avhendingen av Norge. De vet det så inderlig vel, og de vet konsekvensene for landets egne to folkegrupper. Men dette er en villet politikk som ble ført i pennen av Gro Harlem Brundtland i 1979 gjennom en stortingsmelding. Der skriver hun at Norge er et altfor homogent samfunn. Og de eldre er for mye fordumsfulle, så innsatsen skal settes inn mot barna for å innplante et multietnisk og multikulturellt "Norge". Minner om at Jonas Gahr Støre var Brundtlands løpergutt da hun satt som leder for WHO. Og som et gammelt ordtak sier: Eplet faller ikke langt fra stammen.

Å hevde at politikerne ikke vet hva de gjør er det samme som å unnskylde dem. Men det kan - eller skal - vi aldri! 
 
En annen "rørende", for ikke å si komisk, replikkveksling forgikk mellom Hareide, et lite barn og Kjell M. Bondevik, vist på Dagsrevyen etter nevnte landsmøte. Hareide sitter på kne sammen med barnet og presenterer Bondevik for barnet ved å si at denne mannen har vært sjef for Norge. Hvorpå Bondevik svarer at han (Hareide) kan bli det. Altså kan Hareide, slik Bondevik var, bli "sjef" for Norge.

Nå er vel ikke Kjell M. Bondevik vært en "sjef" for landet vårt som mange av oss minnes med den største glede og respekt. Men la oss håpe at Gud i nåde til oss ser så vi slipper å få Knut Arild Hareide som sjef for noe som helst. I Krf må han derimot gjerne være sjef til det gror mose på ham og partiet. Kristenfolket i Norge burde ha andre og bedre alternativ å samles om! Tragikomiske lederskikkelser har vårt arme fedreland hatt nok av gjennom de siste 30 årene.

Norvald Aasen
6983 Kvammen