Knut Arild Hareide later 30/5/17 som han er forbauset over graverende tilstander, ja skremt over bistands-rapporten, implisitt at vår bistand på rundt 34 milliarder knapt når de trengende, noe flere med meg lenge har påstått. Senest hører vi nå historien fra Indonesia om en norsk ambassadør beskjemmede involvert, nå hjemkalt. I VG blir dette omhandlet med påstand, samtidig, om at UD sliter med å håndtere denne sløsende pengemengden.
Politisk redaktør Frithjof Jacobsen i VG hadde betraktninger nylig 18/6/17 rundt dette under overskriften «Givende praksis» hvor han tok et oppgjør med realitetene mht hyklerisk pretendert norsk «godhet». For UD, i likhet med KrF, liker å fremstille Norge som en humanitær stormakt. Referert av VG ble en UD-anekdote, at for endel år siden skal en høytstående embetsmann ha sagt følgende - i et møte der det ble diskutert om bistandspenger skulle gå til det ene eller det andre: Det er meg revnende likegyldig hvilket vindu vi kaster dem ut av.
KrF har «politisk» insistert på optiske 1% dvs 34 milliarder av brutto nasjonalprodukt bevilget til en korrupt industri hvor kanskje bare 10% når de virkelig trengende. Dette er symbol-politikk av aller verste sort, og KrF burde skamme seg og stemmes ut av Stortinget for slik uansvarlig pretensjon - samt bruk av våre penger. Men nå pretenderer Hareide ytterligere igjen, ved at løsningen er å frata UD fordelings-oppgaven og gi ansvaret til Norad isteden. Som om det forandrer på realitetene…
Hareide har hvert år i Stortinget kjørt på utdeling av dette enorme beløpet uten å ha brydd seg om netto-effekten av bevilgningene. Nå forsøker både han og Hilde Frafjord Johnsen som KrF generalsekretær å unnslippe ansvar. Verst, de må ha visst bedre.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.