Nye toner fra KrF

Av Dan Odfjell.

Under denne overskriften skrev tidligere stortingsrepresentant og fylkesmann for Hordaland Svein Alsaker i forfjor. Overskriften noterte jeg på et eget ark. Men, selv om jeg ikke lenger husker innlegget hans har jeg ikke kunnet oppdage nye toner fra den kanten. Kanskje var det lokal-politikk; for rikspolitisk ser jeg ingen forandring overhodet. Faktisk, jeg finner Knut Arild Hareide og hans KrF ledere like makt-opportunistiske, om ikke mer opptatte av seg selv enn av norsk kristendom og landets beste.

Oppriktig talt, jeg er så skuffet over KrF at jeg ønsker dem under sperregrensen, til en periode med ørkenvandring - inntil de finner tilbake til det beste i seg selv. Om den vandringen kunne skje i Midtøsten ville det kunnet gjøre dem mer realistiske mht verdens realiteter. At avisen Vårt Land (VL) promoterer KrF er ikke tilfeldig; en sosialistisk trojansk hest inn i vår kristendom. At biskopene synes å foretrekke liberale VL blant de kristne avisene er betenkelig.

Uten pressestøtte ville VL gått under. Under den tidligere redaktøren Simonnes (som i fjor tok med seg en fortjeneste på 11 millioner da han gikk av) ble VL «talerør» for sosialisme og kristendom som forenelig. For meg fremstår avisen som Antikrist på linje med riksmedia forøvrig. For løgn er antikrists vesen, den onde ånd.

Så så Odfjell, dette var sterke ord. Ja, men i dette tapte ytringsfrihetens land bør noen si det, av Ap søkt avkristnet - til deres foretrukne human-etiske forbund - en meget egoistisk «tenk på deg selv, realiser deg selv» forkynnelse. Jeg har selv bevitnet en «konfirmasjon» hvor HEF- budskapet sjokkerte meg - av overfladiskhet samt et åndelig og intellektuelt fravær.

De konservative, det kristne grunnfjellet i Norge er idag langt bedre representert ved partiet PDK, etter min mening. I Hordaland stiller Tomas Moltu opp mot Hareide. Det blir sikkert en interessant dyst. I den politiske verden vinner normalt de frekkeste, de minst sannferdige, tiltros for at vi fra barnsben av er fortalt at ærlighet varer lengst…Dessverre i politikkens verden varer gjerne løgnen lengst, nettopp fordi den er så foranderlig og, slik stadig fornybar... Mens sannheten, den har sitt retorisk handicap grunnet uforanderlighet, sin kjedsommelighet. Slik taper det trauste til det retoriske. Men ikke alltid og minst når temaet er alvorlig, som mht tro.

Hverken kristne eller andre vil bli tatt i løgn. Den opplagte strategien er ikke å omtale hva som ubehagelig går en politisk imot, dvs «tildekning» gjennom retorikk.

Men tildekning er ofte like uærlig som løgn, spesielt overfor dem man har fått bemyndigelse fra. Når Hareide og Moltu «barker» sammen  (noe førstnevnte synes å vegre seg for - han ønsker neppe å gi gratis «publisitet» til sin mindre kjente PDK konkurrent) vil Hareide måtte vokte seg vel for vittige lettvintheter, spesielt overfor et kristent publikum. Troverdighet er nå selve saken.

For begge, antagelig, blir det et spørsmål om å distansere seg fra Ap, som har stått fremst mht avkristning av vårt land, med en 1000 årig kristen kultur - og en ennå lengre historie. Som søkes omdannet til noe flerkulturelt ubestemmelig. Men Ap er mye verre enn du tror…

Les Stortingsmelding nr 74 fra 1979 skrevet av Gro Harlem Brundtland personlig, en bevisst plan til «Norges ødeleggelse» omtalt nylig av May Harriet Seppola.

Utredningen NOU1995:12 fremholdt Opplæring for det av henne og løpegutten Jonas Gahr Støre tidligere i 1979 definerte mål: Et flerkulturelt/pluralistisk samfunn. For dette kan det enklest refereres til regjeringen.no. Der snakkes det om likestilling for innvandrere, at de skal kunne beholde sitt eget sprog og særpreg, presumtivt yrkesmessig integrering, ikke assimilering. Men verken her eller senere snakkes det om krav til arbeide og til ytelser for  fremmedes velferds-deltagelse... Det var nok politisk bevisst: Ap ønsket seg raskt nye velgere med statsborgerskap lojale til seg selv; på bekostning av oss andre. Helt ensidig omtales det at vi nordmenn skal ha respekt for de fremmedes sprog og kultur, men intet om det nødvendige, deres respekt for oss og vår kultur... Med et slikt skjevt utgangspunkt faller hele likestillings-hypotesen samt det av Gahr Støre senere utlovede nye lykkelige norske samfunn i knus.

Vi ser alt fra tidlig av hvor iherdige globalistene og sosialistene helt ensidig har vært på gjestenes side. De «overkjørte» oss gamle fedrelands venner. Og spesielt og bevisst oss kristne - de brydde seg knapt om oss og åndelig «kollisjon». Hvilket forklarer denne fortsatte avkristningen... Men hva dette til slutt vil føre til er skremmende når, i gjestenes øyne, selv Ap-ateister er vantro og uakseptable. Iallfall dersom vi ser litt til den muslimske verden. Jeg frykter at innvandringspolitikken blir til vårt kaos og til krig i Europa og, at dette blir like negativt for ateister som for kristne og andre fedrelands-venner. Fordi gjestene øker raskt i antall - og betrakter oss alle som vantro. I sin «ufattelige visdom» overså Ap-lederne dette, uten å ville innrømme det. For vi hører fremdeles at dette går seg til…Nei, den hypotesen blir stadig mindre troverdig.

Vel, det var litt om veien vi vandrer - fra en skeptiker. Som sier stopp til mer innvandring og som argumenterer for en langt bedre bruk av bistands-budsjettet, heller til flyktningenes hjelp. Men kun i deres nærområder - slik at de kan bo og integreres når krigstilstandene har brent seg ut. Integrering og assimilering i Norge er fåfengt, av riksmedia bevisst tildekket.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.