NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 13. august 2017

Er Koranens Allah den sanne Gud? - Del 1

Koranens gud vs. vår himmelske Far

Jesus sier at det evige liv er å kjenne den eneste, sanne Gud og ham som Gud har utsendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3) Hvis man ikke er sikker på hvem Gud er, kan man da si at man kjenner Gud? Og hvis man ikke kjenner Gud, har man da evig liv?

Blant biskoper og teologer og lærde diskuteres det om Koranens Allah og Bibelens Gud er en og samme guddom. Guds navn og hans karakter og personlige egenskaper debatteres og studeres for å finne ut hvem Gud er. 

Dersom barn ikke er sikker på hvem som er deres far og ikke ser forskjell på sin egen far og nabobarnas far, kjenner barna da sin egen far? Kjenner biskopene og teologene den eneste sanne Gud?

De lærde (inkludert paven) antar at siden muslimene tilber én Gud så er de svært nær kristne i sin tro. Det viktige er ikke troen på at Gud er én, men om deres Gud er sann eller falsk. Dernest er det hvordan de troende oppfatter og beskriver Guds karakter. Satan tror også - og skjelver! Satan tror på evangeliet om Jesus Kristus. Han ikke bare tror, han VET det er sant. Han var til stede da Jesus ble korsfestet. Han har vært med helt fra begynnelsen.

Bibelen sier at Gud elsket verden så høyt at ga sin Sønn, den enbårne, til å bli korsfestet for våre synder og gjenoppstå fra døden til vår rettferdiggjørelse, for at hver den som kommer til tro på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. Koranen sier at Jesus ikke var Guds Sønn og ble ikke korsfestet for våre synder. Bibelens Gud elsker jøder. Koranens ”Allah” hater jøder. Biskoper og kristne teologer mener dette er en og samme guddom og at Koranen og Bibelen har samme inspirasjonskilde. Jeg er fristet til å spørre, hvor dum går det an å bli?

Hva sier Jesus vi skal kalle Gud når vi påkaller ham i bønn? Vi skal kalle Gud vår far (”Fader vår”)! Jesus sier vi er hans søsken og at hans far er vår far. Kjenner vi vår far? Paulus sier vi har et intimt far/barn forhold til vår himmelske Fader. Vi kaller ham pappa! (Rom 8:15; Gal 4:6) Kan vi kalle noen vi ikke kjenner for pappa? Så hvorfor diskuterer biskoper og lærde og religiøse ledere hva og hvem Gud er og hva han heter? Når de ikke vet hva som er Guds navn – kjenner de da Gud? Er han pappa’n deres?

Ja, Gud har mange navn. Men på hebraisk (og gresk) er navn det samme som person. Uttrykket ”i Jesus navn” betyr ”i hans (Jesus) person”. Elohiym skapte himmelen og jorden. Moses lærte å kjenne Gud som Yahweh. Abraham kjente ikke Gud under det navnet (2Mos 6:3). Abraham tilba El Elyon – den høyeste Gud. Vi kjenner Gud som vår Fader i Kristus Jesus. Vi er Guds barn (Joh 1:12,13). Vi kan kalle ham pappa! Så nært er vårt forhold til vår Skaper og Gud, i Kristus. Den Hellige Ånd, som veileder oss til Sannheten, viser oss forskjell på vår egen far og nabobarnas far.

Allikevel, hvor godt vi enn kjenner vår himmelske Fader i Kristus Jesus er det lett å bli ført på avveier. Bibelen sier også at det skal skje et stort frafall i de siste tider, før antikrist trer fram på scenen, og mange falske profeter og lærere skal forføre mange. Dersom vi lever i de siste tider, som mange kristne tror, så er det mange falske lærere og falske profeter blant oss. Og vi ser dem og hører dem. Men det ser ikke ut til å oppta ”pastorer” og kristenledere i nevneverdig grad. Det kan derfor være nyttig med klargjøringer fra bibeltro apologeter som kjenner Herren og strider ”for den tro som ble overgitt de hellige” (Jud 1:3). En av disse er Dr. Robert A. Morey.

Dr. Robert Morey er en kristen apologet og grunnlegger av California Biblical University og Seminary. Han er forfatter av ”The Islamic Invasion” og har skrevet over 40 bøker. Dr. Morey er en internasjonalt anerkjent apologet og teolog og en av kristendommens øverste forsvarere. Her presenteres i norsk oversettelse en artikkel hvor han tar opp spørsmålet om Allah er den sanne Gud. Det er nyttig kunnskap for troende kristne i en tid med forførelser, forvirring og frafall.

For mer om Dr. Morey og islamdebatt, og en video hvor spørsmålene i artikkelen blir diskutert med en islamsk lærd, se: http://www.faithdefenders.com/mediacenter/videos/Islam-Debate.html

Odd S. Beverfjord


Er Koranens “Allah” den sanne Gud?
av Dr. Robert A. Morey
Originalens Tittel: “Is the "Allah" of the Qur'an the True Universal God?”

Del 1

Introduksjon

Kunsten å stille spørsmål er selveste sjelen og substansen i all lærdom og forskning. Å stille spørsmål er den eneste måten hvorpå man kan finne ut om Sannheten i enhver religion, inkludert Islam. Vi bør alltid huske at Sannheten aldri er redd for etterforskningens søkelys

I den hensikt å finne svaret på samtaleemnet i vår dialog, må vi være villige til å stille noen svært tøffe spørsmål. Vi må trenge dypt inn i Islams kilde. Vi må være villige å la historie og vitenskap besvare våre spørsmål isteden for blindt å følge den trangsynte dogmatismens diktater.

Koranen og spørsmål

Vi erkjenner at dette vil bli særlig tøft for muslimer, fordi Koranen forbyr dem å stille spørsmål om deres egen tro. De er advart om at dersom de begynner å stille spørsmål, så kan de miste sin tro på Islam.

Å, dere som tror! Still ikke spørsmål om noe dersom det er gjort klart for dere. Det kan gi dere vanskeligheter. Noen mennesker før dere stilte slike spørsmål, og av den grunn mistet de sin tro.” –Surah 5:101-102 (Fritt oversatt fra engelsk tekst. –overs. anm.)

I sin velkjente kommentar til Koranen, advarer Maududi muslimer mot å trenge for dypt inn i Islam.

Den Hellige Profet selv forbød folk å stille spørsmål...så forsøk ikke å gå for dypt inn i slike ting.
The Meaning of the Qur'an, Maududi, vol. III, pgs. 76-77.

Spørsmålene var ikke problemet. Det var svarene som var “gjort klart” som gjorde at folk mistet troen på Islam. Når folk ber deg om ikke å stille spørsmål fordi du miste troen på svarene når du finner dem, da er det noe de forsøker å skjule.

Bukhari’s Hadith sier oss hvordan Muhammed svarte dem som stilte ham spørsmål:

Profetens ble spurt om ting han ikke likte [å få spørsmål om], og når spørsmålstilleren ikke ga seg, ble profeten sint. (Vol. 1, no. 92)

Profeten ble sint og han ble rød i kinnene og ansiktet. (Vol. 1, no. 91)
Allah har hatet dere...[for] å stille for mange spørsmål.” (Vol. 2, no. 555; og vol. 3, no. 591)
Vi må spørre oss selv: Hva slags gud er Allah som hater mennesker for å stille spørsmål? Dette er ikke som Bibelens Gud, som oppmuntrer oss til å søke, spørre, og banke på.

Hvorfor blir Muhammed beskrevet som en som hater de som stilte ham spørsmål? Hvorfor ble folk advart mot å stille noen som helst spørsmål? Hva er det Islam forsøker å skjule? Er Islam så svak at bare det å stille spørsmål truer med å utslette den? Antar muslimer at blind tro er veien til Islam?

Frihet til å spørre

Heldigvis, vi lever i et land hvor vi har frihet til å stille alle de spørsmål vi måtte ønske. Vi har frihet til å trenge dypt inn i Islams utspring, dens gud og den religiøse seremonier helt til vi finner svaret. Ganske visst, en hvilken som helst muslim som unnlater å stille spørsmål om Koranens og Islams kilder vil gjøre seg skyldig i blind fanatisme og grov uforstand. En muslim bør huske på, at dersom hans religion er sann, da er det intet å frykte ved å stille spørsmål.

De vantros utfordring

Ifølge Koranen avviste de vantro på Muhammeds tid Koranen fordi den bestod av gamle historier og myter.

Men de vantro sier, ”Dette er ikke noe annet enn en løgn som han har funnet på, og andre har hjulpet ham med det.
...Eldgamle beretninger, som han har latt nedskrive; og de er blitt diktert for ham morgen og kveld.” (Surah 25:4-5)

Anklagen er helt klar: Koranen er ikke en ‘åpenbaring” som er brakt ned til Muhammed fra himmelen, men et falskneri sammensatt av tidligere eksisterende historier. Kilden til materialet som ble funnet i Koranen var deres hovedpunkt i anklagen.

Koranens svar

[I det som her følger referer Morey i hovedsak til den bristisk-indiske lærde, Abdullah Yusuf Ali (1872-1953). Yusuf Ali, født i Bombay, India, var utdannet ved Bombay University (BA 1891), og St. John’s College, Cambridge (BA og LLB 1895, MA og LLM 1901) og var bl.a. rektor ved Islamia College i Lahore i 1925-7 og 1935-7. Han lærte arabisk og koranen i ung alder, og takket være utdannelsen i Free Church of Scotland, lærte han også latin og gresk. Han holdt en serie forelesninger i London. For en av disse, over emnet “indiske muslimer”, ble han tildelt Royal Society of Arts Silver Medal i 1907. Senere publiserte han disse forelesningene i en bok. Han var også utsending til Folkeforbundet i 1928. ‘Abdullah Yusuf ‘Ali er kjent for sin tolkning av og kommentarer til koranen, som ble publisert i årene 1934-1937. Hans oversettelse av koranen til engelsk er en av de mest kjente og brukte i den engelsk-talende del av verden. --Overs. anm.]

Hvordan møtte Koranens forfattere denne anklagen at Koranen ikke er en ‘åpenbaring” som er brakt ned til Muhammed fra himmelen, men et falskneri sammensatt av tidligere eksisterende historier? Overraskende nok, alt de gjorde var å angripe karakteren og personligheten til de som førte anklagene, for deretter å gjenta at Koranen var brakt ned fra himmelen.

I sannhet, det er de som har fremsatt ondskap og løgn. (Surah 25:4)
Si: ”Koranen ble sendt ned av Ham som kjenner mysteriene som er i himlene.” (Surah 25:6)

I sin kommentar konstaterer Yusuf Ali,

3058 I sin forvillede arroganse sier de, ”Vi har hørt slike ting før: det er eventyr som kommer fra eldgamle tider: de er gode som tidsfordriv og underholdning, men hvem tar dem alvorlig?”

3059 Svaret er at Koranen forkynner åndelig kunnskap om det som vanligvis er skjult for menneskers syn, og slik kunnskap kan bare komme fra Allah for hvem alene skapelsens mysterie er kjent.

Spørsmålene om Koranens kilde er avgjørende for hvorvidt Islam er sann eller falsk. Hvorfor? Den kjente muslimske kommentator Maududi forklarer:

Dette er tydeligvis et vektig argument. For der kan ikke finnes noe bedre bevis for profetkallets ”bedrageri” enn å spesifisere dets kilde. Men det synes merkelig at ikke noe argument er blitt fremsatt for å imøtegå denne anklagen, bortsett fra kun en benektelse, som for å si, ’Dine anklager er uforskammet løgn: Du er ondskapsfull og urettferdig som kommer med en slik falsk anklage mot vårt Sendebud; for Koranen er Allahs Ord, han som kjenner alle himmelens og jordens hemmeligheter. —The Meaning of the Qur'an, Maududi, vol. III, pgs. 178-179.

Spørsmålet om hvorvidt Islam hentet sin tro og seremonier fra himmelen eller fra jorden er avgjørende. Dersom den har skaffet seg sin gud, sine ritualer og seremonier, og sine doktriner fra tidligere eksisterende hedenske religioner, da vil dens krav på å ha blitt ”brakt ned fra himmelen” rase sammen.

Grunnleggende prinsipper

  1. Vi kan alle være enige i det felles utgangspunkt: Koranen er litteratur.
  2. Vår fortolkning av Koranen er underlagt de samme analytiske og eksegetiske regler som styrer fortolkningen av en hvilken som helst litterært verk: grammatikk, syntax, litterær kontekst, historisk og kulturell sammenheng og bakgrunn.
  3. En litterær regel er at når en bok refererer til noe uten å forklare det til leseren, så betyr det at forfatteren forutsetter eller tar for gitt at dette er så velkjent at forklaring ikke er nødvendig.
  4. Koranen henviser til guder, folk, steder, og ting som ikke noe sted er forklart eller definert innen Koranen selv.
  5. Koranens forfattere gikk ut ifra at enhver allerede kjente til disse ting og at det derfor ikke var behov for noen forklaring.
  6. Det er mange avsnitt i Koranen som ville være uforståelig om man ikke gikk utenfor Koranen til det før-islamske Arabias historiske og religiøse samfunn.
  7. Alle lærde anvender før-islamsk historie for å forklare Koranens innhold.

Hvilken type litteratur er Koranen? Er det en rasjonell avhandling eller en historisk skildring? Er det sangbok eller diktsamling? Hva er den? Koranens forfattere forteller oss at den primært er sammensatt av vakre historier. I sannhet, dersom man fjernet alle de ”vakre fortellingene” fra Koranen, så ville den bli redusert til noen sider med trusler og advarsler.

Vi forteller dere de mest vakre historier i det som vi åpenbarer for dere i denne Koran. (Surah (12:3)

Hvorfra kom disse historiene? Ble de ”brakt ned” fra himmelen eller ble hentet fra gamle myter og sagn?

Mange forskere er enige om at historiene man finner i Koranen er hentet fra arabiske, jødiske, persiske og kristne legender og myter. Med andre ord, de kom ikke fra himmelen, men fra jorden. Deres kilde er ikke Gud (Allah), men menneskelige historiefortellere. Dette er grunnen til at mange forskere betrakter Koranen som en fantasifull bok med gamle sagn og myter.

Dette kommer ikke som noen overraskelse på noen som faktisk leser Koranen. Den er hovedsakelig sammensatt av gamle fabler og myter som ruller sammen navn, tidspunkter, hendelser og steder fra bibelsk og sekulær historie til usammenhengende fantasier. Slik fantastiske fortellinger som ungdommene i hulen, hunkamelen, apefolket og nattreisen er kun uklare forvrengte refleksjoner av de originale fortellinger.

Et eksempel: Yusuf Alis oversettelse og kommentar av Koranen er velkjent og akseptert over hele verden. I sin tekstkommentar, sporer han Koranens historier tilbake til de originale arabiske, jødiske, persiske og kristne legendene hvorfra de var hentet. Han benekter ikke Koranens jordiske kilder, han dokumenterer dem.

Dersom Koranen er en forvirret og sammenblandet nedtegnelse av gamle ”historier” hentet fra forskjellige folkeslag erobret av araberne, da blir dette den alvorligste trussel mot Islams krav på guddommelig åpenbaring. Maududi hadde rett. Straks vi identifiserer Koranens kilder, da er den ikke lenger noen åpenbaring.