Journalisten Torunn Egge Roux ga selv svaret: «Er du misfornøyet med toppkandidatene? Det må du leve med. Eventuelt holde deg hjemme på valgdagen». Men Stavanger Aftenblad tillot henne å utdype saken:
«Ved stortingsvalg har alle statsborgere over 18 år stemmerett. Selv om vi har et representativt demokrati, er velgerne uten innflytelse på hvilke personer som blir våre folkevalgte. Ikke får vi si noe om hvem vi vil ha på listen til partiet vi stemmer på, og på valgdagen får vi heller ikke gi uttrykk for hvilken listekandidat vi ser oss best tjent med».
Hvordan er dette elite-demokratiet blitt til? Gradvis, gjennom lang tids tilsnikelse, er vi slik omgjort til staffasje. Av alle var det redaktøren i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, som påpekte en symptomatisk «utglidning» av demokrati-begrepet»: «Demokrati (gr. demos, folk, og kratein, herske), folkestyre, folkets herredømme, det brede lags overvekt i staten, flertallsstyre.»
I det nye Store norske leksikon (SNL) som er retningsgivende for mange unge mennesker i møte med politikkens verden, er det nemlig tilsneket en ny og utvannet definisjon: Demokrati, også kalt folkestyre, er en betegnelse på en styreform, hvor folket deltar i viktige beslutninger. Folket påvirker blant annet gjennom å stemme ved valg.
Jeg er enig med Braanen, som konkluderte Nei, denne nye definisjonen kan ikke bli stående. For demokrati betyr ikke å påvirke og å delta, men å styre. Det handler om at folket gjennom en valgt, representativ folkeforsamling har den reelle, avgjørende makten. Slik er det ikke lenger, og det aller groveste eksempelet i vårt land i nyere tid på rått udemokratisk maktsprog står Gro Harlem Brundtland (Ap) for. Som mot folkeviljen tok oss inn under EU samt gjorde oss det høyst uønskede flerkulturelle til del.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.